Katastrofen inntraff 17. november 1915. Oluf Olsen omkommer på sjøen og kona Kaspara (36) sitter alene igjen med fem små barn på øya Værøy ytterst i Lofoten.
Hadde noe tilsvarende skjedd i dag, ville det trolig blitt innsamlingsaksjoner for Kaspara og barna på Facebook, avisoppslag og politikere ville kommet på banen for å snakke om Fattig-Norge.
Men selv for snart hundre år siden år siden var et slikt scenario fullt mulig. Det er Arkiv i Nordland som forteller historien om den fattige enken som med støtte fra gode hjelpere fikk samlet inn over 2000 kroner fra mennesker over hele Norge.
Omkom under selfangst
Oversikt over alle bidragsyterne da menigheten på Værøy holdt innsamling for Kaspara.
Foto: Arkiv i Nordland
Til sammen kom det inn 105 kroner og 82 øre fra menigheten på Værøy. Innsamlingen innbrakte over 2000 kroner, som var mange penger i 1917. Giverne kom fra hele landet, som vi ser av regnskapet. – Modtag Herr Pastor tilslut mine hjerteligste Hilsner med det håb at vi kan bringe et Lysglimt ind til den stakkels Familie, skriver Grøtting Berg i Christiania. Wollert Krohn-Hansen var sogneprest i Værøy og Røst fra 1915-22. Senere ble han biskop i Hålogaland og senere Sør-Hålogaland bispedømme. Carl Joachim Hambro var en norsk pressemann og politiker (H). C.J. Hambro var kjent som en stor taler og retoriker, og regnes som Norges fremste parlamentariker i første halvdel av 1900-tallet. Morgenbladet 21. januar 1916: Under tittelen «Hjælp lidt til ytterste Nord-Norge» skriver Morgenbladet på si førsteside om sognepresten som ber om økonomisk støtte til den «stakkels enke». – Jeg har lært at bli glad i disse Mennesker her oppe og lever med dem i Sorg og Glæde, skriver sogneprest Wollert Krohn-Hansen.
17. november 1915: Fiskerbonde Oluf Olsen omkommer på sjøen. I kirkeboken er anført som dødsårsak: «Forulykket på søen». Under merknader står:
«Etter kobbefangst sammen med Lyder Nilsen kullseilte han på hjemturen like utenfor Lamholmen. L. N. ble reddet fra hvelvet».
Tilbake sitter Kaspara som enke med fem barn i alderen 1 til 12 år.
Kaspara Nikoline Johansdatter ble født 1.3.1879 på Røst av foreldre gårdbruker (selveier) og fisker Johan Isaksen og Martha Græger. Ved folketellingen 1900 bodde hun fortsatt hjemme sammen med foreldrene og seks søsken. Hun hadde visstnok i alt 12 søsken.
Oluf Ingvald Amadeus Olsen ble født 15.10.1874 på Værøy av foreldre gårdbruker og fisker Ole Jakobsen og Inger Oline Christoffersdatter.
Fikk fem barn
Kaspara og Oluf giftet seg i Værøy kirke den 11.10.1903. Eldstebarnet, Inger Oline ble født allerede 4.7.1903, altså tre måneder før foreldrene giftet seg, men dåpen var den 25.10., 14 dager etter bryllupet.
Så kom flere barn på løpende bånd: Hjørdis Magnhild Elfrida født 15.11.1904, Gunhild Bergljot Olea født 2.11.1907, Aagot Konstance født 20.8.2010 og Oskar Johan født 13.6.1914.
Familien bor på Nordland, ikke langt fra gammelkirka og prestegården på Værøy.
Tragedien rammer
Året etter rammer tragedien fembarnsfamilien brått og brutalt.
At fiskere omkom på sjøen med en enke som sitter igjen med flere små barn å forsørge skjedde dessverre altfor ofte langs kysten i starten av forrige århundre.
Kaspara på Værøy var imidlertid heldig – hun hadde omtenksomme sambygdinger.
Samler inn penger
Kasparas naboer og sognepresten på Værøy, Wollert Krohn-Hansen, setter straks i gang en pengeinnsamling i menigheten på øya.
Innsamlingsbrevet er bevart, her skriver presten blant annet.
«Jeg tror at etterkomme manges ønske ved paa denne maate at gi vor inderlige medfølelse praktisk utslag ved at forsøke at lindre litt de økonomiske bekymringer som gjør sorgen og savnet dobbelt tunge at bære».
Wollert Krohn-Hansen var den første som skrev seg på, med fem kroner. Det er nesten hundre bidragsytere med beløp mellom 25 øre og 5 kroner.
Til sammen kom det inn 105 kroner og 82 øre fra øyfolket.
Tipset Morgenbladet
Men så baller det på seg. Sognepresten skrev også brev til en kjenning i daværende Christiania, fabrikkeier Grøtting-Berg.
Han tok med seg brevet til Morgenbladet som omtalte saken i en artikkel på første side i avisen den 29.1.1916 der de ber om penger til Kaspara og barna.
– Jeg har lært at bli glad i disse Mennesker her oppe og lever med dem i Sorg og Glæde. Sorg er her dessværre meget av. Like utenfor Prestegården kuldseilte en av mine naboer før jul. Enken sitter igjen i mere enn smaa kaar med fem Børn under 12 år, skriver skriver sogneprest Wollert Krohn-Hansen.
Deretter skriver sjefredaktøren – selveste Carl Joachim Hambro i oppslaget:
– Vi er bedt om at søke at skaffe den stakkels Enke litt Hjælp og imøtekommer Anmodningen med Glæde. Bidragsliste er utlagt i vor Ekspedition. Brevmottageren Grøtting-Berg har tegnet seg for 100 kroner.
I et svarbrev til sognepresten ber Grøtting-Berg om at det ikke måtte gjøres fradrag i familiens eventuelle understøttelse fra forsorgsvesenet på grunn av pengene, og om anvisninger for hvordan pengene skulle overføres.
2000 kroner ble etter hvert overført til en konto i Værøy Sparebank.
Brevet fra Morgenbladet var underskrevet «Ærbødigst C. Hambro» – redaktøren i Morgenbladet som senere ble stortingspresident.
Pengene strømmet inn
Det fortsetter å komme penger til Kaspara etter dette. Blant de mer kuriøse bidragene er fem kroner fra idrettsklubben Fagerborg ynglingeforening.
Pengene ble porsjonert ut til Kaspara i mindre beløp. En del av pengene ble også brukt som betaling for varer, som ved og mel. Sogneprestens sirlige regnskap med samtlige bilag er bevart.
Mistet likevel barna
Den 21.12.1918 ble enda en sorgens dag for Kaspara. Da vedtok overformynderiet på Værøy at alle barna, unntatt den eldste, skulle tas fra henne.
Overformynderiet vedtok samtidig at det resterende av de innsamlede midler, 1450 kroner, skulle fordeles mellom enken som fikk halvparten og barna som delte resten. Siste avsnitt i overformynderiets vedtak lyder:
«Hvis enken indgaar nyt egteskap blir den da gjenstaaende kapital at dele likt mellom barna av første egteskap». Pengene ble fortsatt delt ut i kvartalsvise porsjoner med siste utbetaling den 15.7.1924.
Gift på nytt
Kaspara ble gift på nytt med Lyder Nilsen fra Hemnes, han som var sammen med Oluf da han druknet. De fikk sønnen Olvar Holberg allerede den 25.11.1918, og den 9.6.1921 kom sønnen Johan Martin.
De giftet seg i Værøy kirke først den 6.9.1924. At de ventet så lenge kan ha noe å gjøre med overformynderiets vedtak, men det er bare spekulasjon, skriver Arkiv i Nordland som avslutning på historien.
Barnebarn: – Utrolig historie
I dagens forbrukersamfunn har vi vanskelig for å tenke oss at nordmenn sultet for bare 80-90 år siden, men den gangen klarte ikke myndighetene å motvirke at økonomiske kriser rammet familier veldig hardt.
Kaspara har mange etterkommer, seks av dem etter sønnen Olvar Holberg Nilsen. Ingen av dem fikk møte bestemoren, som døde under andre verdenskrig – før noen av dem ble født.
– Faren vår snakket aldri om bestemor. Denne historien ble det aldri snakket om, sier barnebarn Lillian Mathisen (56), som vokste opp på Værøy. I dag bor hun i Harstad.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Hun er imponert over historien som Arkiv i Nordland nå presenterer.
– Denne historien forteller mye om hjertevarme og solidaritet i ei tid hvor folk generelt hadde lite å rutte med. Likevel gjorde de en voldsom innsats for å hjelpe. 2000 kroner var mange penger på den tiden. Slik presten formulerer seg, må han virkelig hatt stor omtanke for Kaspara og barna.
Ifølge Lillian Mathisen illustrerer historien hvor mye velstandsutviklingen de siste tiårene har endret det norske samfunnet.
– Vi skal ikke mer enn noen generasjoner bakover i tid, så var nordmenns hverdag en helt annen. Det har skjedd veldig mye etter 1970. Da jeg vokste opp på 1950- og 60-tallet var det heller ikke så fett. Men jeg opplevde aldri at vi led noen nød, sier Lillian Mathisen.
