110 innbyggere i protest: – Pengesparingen rammer oss alle

Dyrere billetter og kutt i ruter har blitt møtt med høylytte protester langs kysten.

I ferge- og hurtigbåtfylket Nordland har flere lokalsamfunn fått nok. Det siste i rekken er befolkningen i kystkommunen Lurøy på Helgeland.

– Vi er ikke bare statistikk og en paragraf. Vi er et levende kystsamfunn som setter egne rammebetingelser, sier Benjamin Slotterøy.

Han mener fylkets endringer og budsjettkutt rammer de sårbare øyene spesielt, som for eksempel her på Sleneset.

• Politikerne feiret med kake – på kaia stod rasende demonstranter

Rammet inn folket i protest

Frustrasjonen over endringene i hurtigbåttrafikken fikk kreativiteten til å blomstre hos han og søsteren Lotte.

De er kunstnere begge to. Som en protest mot endringer og nedskjæringer har de tatt bilde av innbyggere med en hjemmelaget protestramme.

– Det har blitt 110 bilder av personer som bor og jobber på øya. Vi ville gi alle som berøres av fylkets innsparinger et ansikt, sier Benjamin.

Sa opp ansatte på kaia

Det er det er først og fremst to ting som har satt sinnene i kok i Lurøy.

Fra 1. september ble ekspeditørene på kaia sagt opp.

Dermed er det ingen som kan ta imot de store båtene som legger til kai. Ei heller lasten.

Fylkeskommunen har samtidig bestemt at hurtigbåten ikke lenger skal legge til ved hurtigbåtkaia, men ved fergekaia.

Det mener Slotterøy den ikke er egnet til.

– Forandringen har ført til store utfordringer for næringsliv og alle som bor på øyene. Spesielt når det er dårlig vær er det nesten umulig for eldre og handikappede å komme seg om bord.

• Denne protestaksjonen gikk ikke like bra:

Er du ikke til stede, sendes pakken din tilbake til fastlandet

Folk må selv sørge for å få sine egne varer i land.

Store varer blir heist på land med kran. Men hvis du ikke har utstyret for å frakte tunge varer videre, blir de stående.

Tidligere var det ekspeditørene som sørget for at varer ble plassert under tak med for eksempel en jekketralle.

Men hvis du er syk, på jobb, eller av andre årsaker ikke kan være på pletten når båten kommer – så sendes varene tilbake der de kom fra.

• Les også: Her må skoleelev hjelpe hurtigbåten til kai

Får varer fra Oslo, ikke Bodø

Per Asle Pedersen er en av dem som har fått oppleve konsekvensene av det nye sparetiltaket fra fylkespolitikerne.

Han er daglig leder i Elektro Helgeland med hovedkontor på Sleneset.

– Uten ekspeditør har det blitt veldig tungvint å ta imot varer. Vi bestiller nå alt i en forsending fra Oslo.

De sender like gjerne varene sine med tog, trailer og ferge fra Oslo. Det går omtrent like fort som å få dem fra Bodø på samme måte.

Å sende varer med hurtigbåt har de sluttet med. De har ikke mulighet til å være til stede for å ta imot varene hver gang båten kommer.

– Vi vil ha det som det var før med ekspeditør og hurtigbåt på hurtigbåtkaia, sier Pedersen.

Sparer en halv million bare på kaibytte

Bare i år regner fylkeskommunen med å bruke 38 millioner kroner til kai- og anløp. Dette inkluderer også ekspeditører.

Konstituert samferdselssjef Tone Øverli skriver til NRK at frem til 2023 skal det spares 17 millioner kroner gjennom ulike kutt i tilbudet. I år skal det spares 5 millioner.

– Men hvorfor skal hurtigbåten legge til fergekaia?

– Fordi fergekaiene eies av fylkeskommunen. Dermed sparer vi anløpskostnader, skriver hun i en e-post til NRK.

Hun forklarer at hurtigbåtkaier vanligvis eies av kommunen eller privatpersoner. Hurtigbåtkaia på Sleneset er privateid.

Bare på Sleneset sparer fylkeskommunen litt over en halv million per år ved å benytte egen kai.

Ekspeditørene er også borte på Nesna og Onøy. For de tre kaiene totalt sparer fylket 2 millioner hvert år.

Foreslår ekspeditør som ikke finnes

I forbindelse med endringen av Helgelandspendelen, har det vært en omfattende høringsrunde.

Men flytting av anløpskai var ikke med i høringen.

– Vi forholder oss til kommunene når vi gjør ruteendringer, sier hun.

– Gir den nye ordningen et godt nok frakttilbud?

– Dersom noen har utfordringer med å hente godset når båten anløper, må kunden gjøre avtale med ekspeditør eller annen befrakter om å hente godset, skriver hun.

– Men dere har jo sagt opp ekspeditørene?

– Da må mottaker av godset vurdere om det er noen lokale aktører de kan kjøpe en tjeneste av for å få det fraktet hjem, svarer hun.

– Lokalbefolkningen er bekymret for at båten ikke vil klare å legge til kai når vind og vær tar seg opp utover høsten. De mener generelt at fergekaia ikke er egnet til å ta imot hurtigbåten. Har de grunn til å være bekymret?

– Normalt sett kreves det en periode med tilvenning for å anløpe nye kaier. Kaien er tilrettelagt for å ta imot langt større fartøy enn hurtigbåten og det har i den senere tid blitt gjort tilpasninger for anløp av hurtigbåt. Vi ser derfor ingen grunn til bekymring.