Tre dager før jul måtte Lilly Johnsen på 92 år forlate Solhøgda sykehjem i Flakstad kommune i en totalt hjelpeløs tilstand. Hun hadde fått avslag på sin søknad om nytt opphold. Begrunnelsen for avslaget er at Lilly Johnsen er ferdigbehandlet og for frisk. Dette bekreftes av assisterende rådmann Ole Bakkjord i intervju med NRK Nordland 23.12.15.
Hvor syk må man være for å få innvilget plass på sykehjem i Flakstad kommune? Lilly Johnsen er tydeligvis ikke syk nok.
Hun har dårlig hørsel, er nesten blind,- hun er ustø og må bruke rullator når hun går. Dvs. om hun klarer å komme seg opp av stolen. Hun har en alvorlig grad av benskjørhet, hun har ett åpent brudd i ryggen som gir henne svært sterke smerter. Den siste tiden har hun hatt store problemer med magen og må svært ofte på toalettet.
Bor alene
Lilly Johnsen bor alene, og efter utskrivelsen får hun hjemmesykepleie tre ganger om dagen av noen minutters varighet hver gang. Resten av tiden må hun klare seg selv. Men, Lilly Johnsen klarer ikke å lage mat, hun klarer nesten ikke gå, hun klarer ikke å ta medisiner på egen hånd,- og hun klarer ikke gå på toalettet alene. Hun klarer nesten heller ikke sitte pga as store smertefulle sår baktil.
Man kan stille spørsmål ved den medisinske vurderingen som ligger til grunn for avslaget på sykehjemsplass, all den tid Lilly Johnsen påstås å være ferdigbehandlet og således for frisk for en institusjonsplass.
Da Lilly Johnsen ble skrevet ut var hun redd. Sønnen bor en times kjøretur unna, datteren tre. Hun har ikke trygghetsalarm, da hun ikke har fasttelefon.
På sykehjemmet bor ektemann gjennom 40 år. Han er alvorlig syk. Hennes ønske var og er,- å kunne tilbringe den tiden hun og mannen har igjen, sammen.
Sykehjemmet hadde ikke engang kapasitet eller ressurser til å ha Lilly Johnsen til over jul, slik at hun og ektemannen kunne feire jul sammen. I Flakstad kommune er det ikke rom i Herberget, må vites.
Hvor er empatien?
Flakstad kommune bryter loven (når de sender et hjelpeløst menneske hjem, nesten uten tilsyn).
På Flakstad kommunes hjemmeside vises det til lover som kommunen er pålagt å overholde, herunder Verdighetsgarantien og kvalitetsforskriften. Her pålegges kommunen å tilrettelegge slik at pasientene
«gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud»
Videre har pasientene krav på
«respekt, forutsigbarhet og trygghet»
Og til slutt at
«sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet» ivaretas.
Det ønskes med dette å rette sterk kritikk mot hvorledes Flakstad kommune har behandlet Lilly Johnsen og hennes mann Per. Ikke bare brytes norsk lov, men spørsmålet er; hvor er de menneskevennlige løsningene? Hvor er empatien og nestekjærligheten? Hvor er fleksibiliteten og smidigheten?
Kunne man ikke sendt hjemmesykepleien til sykehjemmet, istedenfor hjem til Lilly Johnsen? Så kunne Lilly Johnsen fått den lille hjelpen kommunen mener hun har behov for der? Dette all den tid kommunen påstår at Lilly Johnsen klarer seg selv resten av tiden. Hun er jo så frisk! Det ville ikke kostet kommunen mer, og Lilly Johnsen og mannen Per kunne få tilbragt julen,- og sine siste dager sammen.
Brudd på loven
Dette er, efter vår oppfatning et brudd på norsk lov, herunder forsvarlighetskravet og verdighetsgarantien, sannsynligvis også på grunnleggende menneskerettigheter, til slutt og ikke minst et soleklart brudd på den moral og etikk en etat i omsorgsbransjen skal bekjenne seg til.
«Dette er ikke et spesielt tilfelle» - sier assisterende rådmann Ole Bakkejord.
Nei, det er jo det som er så dramatisk og alvorlig for innbyggerne i Flakstad kommune,- at dette ikke er en unik historie som er basert på misforståelser, eller at man rett og slett bare har gjort en feilvurdering, eller at vedtaket «kun» er et resultat av en menneskelig svikt. Det kan jo skje alle.
Nei, i Flakstad kommune håndteres pasientene som om de skulle være varer på et samlebånd.
«Det føles kanskje vanskelig» - sier assisterende rådmann videre.
Kan man ane et snev av omsorg ? Tvilsom.
Innsparing
Denne saken forteller om en kommune og en assisterende rådmann som er villig til å bryte norsk lov, for å sette egen innsparing langt foran skattebetaler, eldre og pasienters behov,- og verdighet.
Det skal være sikkert og visst at det må føles «vanskelig» å bli sendt hjem på denne måten, i sitt 93. år, alvorlig syk, uten evne til å klare seg selv, bli nektet nødvendig helsehjelp, nektet å være sammen med den mannen du/en har vært gift med i nesten 43 år, i julen. Skal man først snakke om følelser så vil jeg påstå at dette også må føles hjerterått, ubarmhjertig og umenneskelig.
Verdighetsgarantien slår fast at pasienter skal sikres
«Et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov.»
Vedtaket må omgjøres
Vedtaket om å avslå Lilly Johnsen søknad om plass på sykehjem skal naturligvis omgjøres. Er assisterende rådmann i tvil om dette kan gjøres, evt. hvordan, kan vi stille oss til disposisjon og veilede ham om muligheten som ligger i lovverket. Det er helt tydelig at Flakstad kommune kunne hatt behov for veiledning, ikke bare i lovtolkning, men og hva som legges i begrepene forsvarlighet, omsorg, nestekjærlighet, medmenneskelighet og verdighet.
Det er viktig for oss å understreke at vår kritikk ikke retter seg mot de pressede og hardtarbeidende ansatte ved sykehjemmet, som er satt til å utføre innsparing av kommunens ledelse. Vår kritikk retter seg mot systemforvalterne som sørger for slike resultater; politikere og maktbyråkrater, og da primært ordfører Hans Fredrik Sørdal og rådmann Ole Bakkejord.
Med hilsen fra opprørte helsedebattanter
Synne Bernhardt
Kirurg og påtroppende generalsekretær i Helsetjensteaksjonen, HTA.
Lise Askvik
Journalist, forfatter og blogger
Anne Trine Smidsrød
Pårørende til Alzheimer syk og bruker medvirker på systemnivå.
Anne Merete Hage
Sykepleier og cand.san.
Linda Susanne Krüger
Sykepleier og levekårspolitiker Stavanger. Master ledelse.
Trine Jaksland Graff
Sykepleier, blogger og administrator for siden "Verdig eldreomsorg" (33 000 følgere)