Hadde både bordell og bowlingbane - så forsvant byen

– Det er så fantastisk å tenke på at de egentlig hadde alt som et lite samfunn trengte. Her var smed, bakeri, butikker og annen virksomhet, sier Vera Steine til NRK.

I tre år har hun sammen med Per Henrik Mørk, gjennom nøye detektivarbeid, jobbet med å bygge en modell av Rombaksbotn. En by som bare eksisterte i noen få år på slutten av 1800-tallet.

Innerst i Rombaksfjorden, nord for Narvik i Nordland, lå det velfungerende samfunnet med rundt 700 innbyggere.

I dag fraktes jernmalm til store verdier på sporene der byen en gang lå.

En by med yrende folkeliv, men også Norges kanskje korteste og merkeligste byhistorie.

– For meg personlig betyr dette arbeidet veldig mye. Jeg har en bestefar som jobbet ved anlegget. Han gikk rundt med dynamitten inne på skjorta for å holde sprengstoffet varmt, smiler Steine.

• Les historien om LKAB og malmbanen

Søstre opprettet bordell

Rombaksbotn hadde sin storhetstid under byggingen av Ofotbanen, som går mellom Sverige og Narvik. Nærmere bestemt fem år, mellom 1898-1903.

Mange søkte lykken i byen, som hadde flere butikker, hoteller, fengsel, bakerier, en brusfabrikk, samt det som den gang gikk under navnet kjeglehall - i dag kjent som bowlinghall.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Stedet virket som en magnet på dem som ville tjene gode penger, spesielt gjaldt det «rallarene». De var anleggsarbeidere som bygde jernbaneanlegg over hele Norge. «Rallarene» kom ofte fra Sverige og levde et omflakkende liv.

– Da «rallarene» kom hit, var det mange som kjente sin besøkelsestid. De hadde nemlig penger, smiler Vera Steine.

Dermed fikk da også byen sitt eget bordell. Takket være søstrene Well, som sto på kaia og rekrutterte unge jenter.

– De sto og ventet på de vakre jentene som kom opp hit, forklarer Steine, og legger til at søstrene ga jentene to valg.

– Enten kunne de få varme senger, vakre klær og rene, pene menn. Eventuelt en lusete, iskald og trist brakke med trange senger. Og dessverre, kan man jo kanskje si, falt noen for de fine kjolene, beskriver hun.

Utfordrende oppgave

Det er et omfattende arbeid å gjenskape historien fra et samfunn som eksisterte for mer enn hundre år siden.

Sluttproduktet skal vise hvordan folk levde under anleggstiden på Ofotbanen, som la grunnlaget for videre industri.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Planen er å lage en modell som inneholder 95 bygg av balsatre.

– Jeg må først og fremst finne ut hvordan husene så ut. Deretter må jeg finne ut hvor store de er. Det finner jeg ut ved hjelp av bilder og kart som er laget av Narvik kommune, forklarer Per Henrik Mørk.

• Les også: Da NRK gikk Rallarvegen på Ofotbanen i 2007 på jakt etter «Svarta Bjørn»

Men kildematerialet strekker ikke alltid helt til. Det finnes naturlig nok ingen fargefoto av byen fra perioden på slutten av 1800-tallet.

– Dermed må vi spørre folk for å finne ut av fargene, men vi får mange forskjellige svar, smiler Vera Steine.

– Blodspruten sto

Én av dem som faktisk kan historien til Rombaksbotn er den 90 år gamle Rolf Hellem. Hans besteforeldre drev bondegård på stedet da anleggsbyen ble bygget.

– Det kom så mye nytt hit på den tiden som ingen kunne tenke seg fra før, mimrer 90-åringen.

Dit kom også borgere som ikke bare var lovlydige. Dermed fikk fengselet en sentral plass i byen.

– Det aller første fengselet var en kvelvet båt, ler Hellem.

Gjennom bestemoren, som han vokste opp hos, har 90-åringen fått gjenfortalt flere historier fra det en gang så livlige samfunnet.

– Jeg husker spesielt historien om en mann som ble slått i hjel av politiet. Bestemor viste meg gården hvor han ble dratt ut og slått ned av politiet. Det sies at blodspruten sto fra der han falt og helt opp til andre etasje, skildrer Rolf Hellem.

– Deretter ble han slept ned til fengselet i sentrum der han døde, legger han til.

• Les også: Svenskene filmet Ofotbanen i 1911
• Les også: – Like spektakulært som i Sveits

Ble overrasket over resultatet

Den historien er bare én av flere triste skjebner fra byen som så vidt rakk å fylle fem år. Det skjedde også flere tragiske rasulykker og sprengningsulykker som krevde menneskeliv.

(artikkelen fortsetter under bildet)

To ganger var det store branner i Rombaksbotn som førte til at flere hus ble lagt i aske.

– Da anleggstiden var over ble det utløst en stor brann her som førte til at det ble ganske så tomt i byen. Og den ble aldri bygget opp igjen. De var egentlig ferdig med hele Rombaksbotn, forklarer Vera Steine.

– Så det var en gang, legger hun ettertenksomt til.

Sammen med Per Henrik Mørk har hun nå så å si ferdigstilt modellen av byen. Den viser blant annet rasulykken, samt hovedgata i Rombaksbotn.

• Les også: Byggingen av Ofotbanen

Selv ble Steine noe overrasket over resultatet.

– Jeg hadde sett for meg at det bare var arbeidsbrakker. Men enkelte hus var faktisk veldig fine, med en flott utsmykking. Noen av husene var veldig forseggjorte, forteller hun.

For selv om naturen nå har tatt tilbake Rombaksbotn, blir historien om den gamle rallarbyen tatt vare på.

– Det var virkelig et levende samfunn den gangen. Det skal jeg prøve å gjenskape, og det er utrolig interessant, avslutter Per Henrik Mørk.