Her knekkes «Gerro» opp av kiropraktoren

Hopp til innhold

– Faktisk er ikke menneske- og hunderyggen så forskjellig. Det kjennes ganske likt ut når du løser opp et stivt parti på en hund og et menneske. Du bruker det samme, jevne trykket på hånden, sier kiropraktor Dag Myre på Fauske.

Men en stor forskjell er det selvsagt. De firbeinte pasientene kan ikke forklare hvor det gjør vondt.

– Du må bare sjekke virvel for virvel i ryggsøylen for å finne stivhetene, og stole på det du plukker opp under behandlingen.

Myre har vært kiropraktor i 30 år, men har ikke hatt mange firbeinte pasienter. Han legger trente hender på ryggen til huskyen «Gerro», som snur hodet og ser bakover.

– Det er nesten så hunden forstår at muskel- og skjelettspenningene vil forsvinne, sier kiropraktoren.

Med raske bevegelser knekker han i bekkenpartiet på hunden.

Utglidning

– Hunden er en flink pasient, veldig fortrolig og medgjørlig, sier Myre.

Kiropraktorbehandling er vanligvis forbeholdt mennesker, men da matfar Leif Wilhelmsen oppsøkte Myre med sin egen rygg, spurte han om han kunne ta med hundene

– Begge er rutinerte løpshunder, og dette er deres femte Finnmarksløp. De har slitt med utglidning i rygghvirvlen, som vi må få på plass dersom de skal bli med til Finnmark i år.

Det var i fjor at matfar Leif Wilhelmsen og samarbeidspartner og matmor Christine Karijord merket en liten forandring hos hundene.

– De endret ganglag, klarte ikke helt å holde farten og løp med hodet høyt hevet, forklarer Karijord.

Les også: Vil ta Finnmarksløpet «tilbake» til villmarka
Les også: Hundekjørere rammes av flystreik

– En topptrent hund er løpsatlet og må behandles deretter. Det er ingen tvil om at kiropraktorbehandling hjelper. Etter noen runder med behandling er de der de skal være. Hodet kommer ned og travet kommer tilbake, sier Wilhelmsen.

Ifølge den erfarne hundekjøreren er det blitt stadig mer vanlig i hundemiljøet å ta med sine firbeinte til kiropraktor.

– Det er fortsatt litt alternativt, men det virker. De er med i 8-spannsklassen og skal løpe 50 mil og være i full vigør i 30 timer. Da sier det seg selv at de må de være i slag.

Les mer om årets Finnmarksløpet her

Fakta og kuriosa om Finnmarksløpet

Det første Finnmarksløpet ble arrangert i 1981, og er Europas lengste og nordligste hundeløp.
Det finnes et eget dopingregelverk for hundekjøring. Det er totalforbud mot anabole steroider, og det er heller ikke tillatt å bruke noe stoff, middel eller metode som kan undertrykke symptomer på sykdom eller skade på en hund. Hundene kan bli dopingtestet i Finnmarksløpet.
Til sammen er det 4768 hundepoter som legger i vei ut på Finnmarksvidda. For å skåne hundens poter har deltagerne med seg hundesokker. I alt har en hundekjører som kjører 1000 km med seg ca 500 sokker. Bare dette koster 6000 kr.
En hundekjører trener mellom 25-30 timer i uka i toppsesongen. I tillegg kommer stell og fòring hjemme i hundegården.
En hund i arbeid krever mellom 7000 og 9000 kilokalorier i døgnet. Dvs. at hver hund tar til seg mellom 50.000 og 100.000 kalorier i løpet av Finnmarksløpet. Det tilsvarer ca 22 liter cola, 2,2 kg mariekjeks (12pk) eller 1 kg rent fett!
En treningssesong starter i slutten av juli og varer til slutten av mars. Treningsmengden er størst i perioden fra midten av oktober og fram til Finnmarksløpet starter. Ved siden av dette har alle hundekjørere en jobb å ivareta. Dette betyr mange forsakelser i forhold til familie og venner, for døgnet har 24 timer for en hundekjører også.
En topptrent hund må regnes som en løpsatlèt og må behandles deretter. Ved siden av den trenings- og ernæringsmessige siden, trenger hundene oppmerksomhet og dressur som andre hunder. Den kan trenge massasje og annen individuell pleie. Det sier seg selv at dersom hunden skal ville arbeide for deg, må den behandles med respekt og kjærlighet.
En hundekjører sover i snitt to timer i døgnet under løp. Hundene sover og hviler langt mer på sjekkpunktene enn hundekjørerne.
Om lag 400 personer i arbeid under løpet. Alta Trekkhundklubb, som er arrangørklubben, har 20 hovedmedlemmer og 23 familiemedlemmer. Ni av disse skal kjøre løpet. Det betyr at Finnmarksløpet har mange venner stiller opp for at man skal kunne gjennomføre løpet.
En «handler» er en hjelpemann/kvinne som kjører følgebil gjennom hele løpet. En «handler» kan hjelpe kjøreren med personlige behov. Men det er strengt forbudt å yte noe som helst hjelp til hundene. Hvis handleren overtrer denne reglen blir spannet disket fra konkurransen.
De som kjører 1000 km bør ha rundt 25 hunder på sin kennel. Dette for å sikre rekruttering til spannet og for å kunne plukke ut de beste og raskeste til konkurransen. De som kjører 500 km bør ha 15 hunder i trening.
På sjekkpunktene får hundene mat, potestell, eventuell massasje. Deretter hviler hundene på halm lagt ut av arrangør. Hundekjøreren legger pledd over hver hund slik at den har det godt og varmt når den hviler. Hundene kan også få seg dekken under ekstrem kulde eller vind.
Hundenes ernæringsbehov er nøye studert og hundene fores med tørrfòr, slakteavfall, lammeavskjær, hvalkjøtt, laks, frysetørret vom og hundepølse. Det er viktig å ha en variert meny slik at hundene vil spise og ta til seg væske.
En hundekjører bruker mellom 100.000 – 150.000 kr. i året på hunder og utstyr for å stille til start i Finnmarksløpet. Det koster ca. 30.000 kr. for hundeslede og seletøy til et fullverdig spann.
Hundekjørere i åpen klasse yter 60 % av makspuls i seks døgn i strekk.
Temperaturen kan synke ned til under -40 °C i løpet av Finnmarksløpet
Hvert år premierer Finnmarksløpet den hundekjøreren som har tatt seg best av hundene sine under løpet. Denne prisen henger svært høyt blant hundekjørerne.