Der la de kransen ned på krigsvraket. Undervannsfotograf Frank Bang legger ikke skjul på at det var en spesiell opplevelse. Tankene gikk til de mange unge som mistet livet.
– Du blir litt tankefull. Her omkom noens ektemann, kjæreste og bror. Heldigvis observerte vi ingen levninger, forteller Bang ettertenksomt.
– Dette er jo en krigsgrav. Hvordan opplevdes det å være der nede?
– Ja, på sett og vis er det jo det. Det var veldig spesielt. Men vi var opptatt av å ta hensyn til det som skjedde i krigsdagene og den skjebnen som var.
282 unge soldater døde
I løpet av 20 minutter morgenen 9. april 1940 omkom totalt 282 soldater i Narvik havn. 105 fra panserskipet «Norge» og 177 fra «Eidsvold». Disse ønsket Frank Bang å ære med en krans.
– Det startet med en ide og et ønske om å dykke akkurat i det sjøslaget startet tidlig om morgenen 9. april. Jeg ville gi noe tilbake til de falne.
Han luftet dykkerideen sin for Krigsmuseet i Narvik. Ulf Torgersen ved museet tente på ideen, og spurte om dykkeren kunne legge ned en krans.
– Jeg inviterte med meg gode dykkervenner og vi fikk også Havnevesenet med oss ut med båt.
Fikk møte overlevende
Undervannsfotografen har selv fått møte en av de overlevende fra panserskipet Norge. Det skjedde under 60-årsmarkeringen.
Møtet gjorde et stort inntrykk på Frank Bang.
– Å høre hans fortelling om de skjebnesvangre minuttene da de prøvde å berge livene til folk mens skipet gikk ned var sterkt.
– Dagens markering er til ære både for dem som klarte å berge seg, og ikke minst til de som omkom, legger han til.
- Les også:
- Les også:
Berget så vidt livet
I 2000, i anledning 60-årsmarkeringen av 9. april, møtte NRK en av de gjenlevende som var om bord i panserskipet «Norge». I 1940 var Sigvald Austbø fra Stavanger var telegrafist om bord, og berget så vidt livet.
I reportasjen var den da 93 år gamle krigsveteranen tilbake på havna i Narvik for første gang på 60 år. Han besøker også Krigsminnemuseet i Narvik og monument over
de som omkom hvor han gjør honnør til sine kamerater ute i dypet.
– Det er sterke minner som kommer fram når jeg ser utover fjorden her. Det må jeg si, sa Austbø til NRK.
Som telegrafist måtte han sende beskjeden om at det var blitt krig.
– Så kom torpedoene. Først en, så den andre. Da la skipet seg over med en gang. Jeg ble tatt av dragsuget og var langt under vann. Det svartnet for meg. Da dragsuget stoppet kom jeg meg opp rett ved en livbåt. Da var jeg berget, fortalte Austbø.
Sigvald Austbø døde i 2003 i en alder av 96.
Kom overraskende på Norge
Også andre steder i Narvik ble 9. april markert. Kystvaktskipet KV «Nordkapp» var i Narvik havn og skoleklasser fikk høre om de dramatiske hendelsene for 75 år siden. Generalinspektør for Sjøforsvaret, Lars Saunes, var også til stede for å legge ned blomster på monumentet over de falne soldatene.
– Det tyske angrepet kom veldig overraskende på Norge. Angrepet besto av marinestyrker som angrep flere byer langs kysten. Her i Narvik angrep åtte tyske jagere for å sikre utskipninga av jernmalm fra Kiruna fra det tyske krigsmaskineriet, sier Saunes til NRK.
Norge var dårlig forberedt, og i havnen på Narvik lå panserskipene «Eidsvoll» og «Norge» som hadde fått beskjed av to ubåter at en styrke var på vei.
– Men de visste ikke om det var en britisk styrke eller en tysk styrke, og de lå der for å beskytte skipstrafikken.
De norske militære styrkene var 40 år gamle, og var bygd rundt starten av 1900-tallet.
– Panserskipene var ikke blitt modernisert og de hadde trent lite og var rett og slett teknologisk utdatert selv for dens tid standard. De var ikke i stand til å slåss, men de sloss likevel, sier Saunes.
- Les også:
- Les også:
– Må være klare for nye trusler
Generalinspektøren trekker sammenligning med dagens situasjon hvor man har sterke trusler fra russisk side.
– Det er en ny sikkerhetspolitisk situasjon og Russlands håndteringer av Krim og fortsatt støtte til separatistene i Ukraina skaper usikkerhet, men i dag er Norge en del av verdens største forsvarsallianse NATO. Vi har et moderne forsvar som har høy kvalitet, og jeg tror vi er godt forberedt. Jeg kan ikke si at det er noen direkte trussel mot Norge, men usikkerheten har økt og vi må være forberedt på mer dynamikk.
- Se interaktiv grafikk om Slaget om Narvik som er laget i samarbeid med Visit Narvik, Narvik Krigsmuseum og Expedia Norge
– Har vi et sterkt nok forsvar til å ta imot et angrep?
– Det vi har lært av endingene i Europa, særlig Russlands evne til å gjennomføre overraskende angrep og bruk av militærmakt er noe som vi må ta høyde for. Derfor har forsvarssjefen gjennomført en prosess med et fagmilitærord der vi ser på hvordan vi skal endre forsvaret vårt for å møte utfordringen.
– Vi må bemanne det vi har i større grad, vi må skaffe oss reservedeler, vi må øve mer på de skarpeste oppdragene slik at vi er forberedt på korteste varsel enn før. Det som er viktig å ta med seg fra 1940 er at vi må være villig til å ta kostnaden for å forsvare vårt demokrati.
Mannskapet på «Eidsvold» og «Norge» betalte den høyeste prisen, og var villige til å slåss, og det er et eksempel på hva som kreves, mener Saunes.
– Det er viktig å markere dette for å hedre de som ofret livet sitt for landet vårt. Vi må også ta med dette videre i historien for å unngå dette i fremtiden.
Klokken 19:30 i kveld vil det være samling for alle i Narvik havn med fakkeltog.
I to skjebnesvangre måneder i 1940 gjorde nordmenn og allierte motstand mot den tyske invasjonsmakten. Klikk deg gjennom invasjonen av Norge i tidslinjen over.