På dette universitetet er det enklest å få gode karakterer

Studenter fra de nye lærestedene som Universitetet i Nordland, Agder og Stavanger og de statlige høgskolene kan dermed lettere komme inn på masterstudier, eller sikre seg en god jobb, viser en ny, omfattende forskningsrapport fra Senter for økonomisk forskning.

Rapporten avdekker karaktersprik mellom store og små universiteter. Tallene viser at Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU har strengere karakterpraksis enn Universitetet i Nordland og i Agder.

En hel karakter i gjennomsnitt

– Fra de strengeste til de snilleste lærestedene er det en forskjell på en hel karakter i gjennomsnitt. Det er ikke helt heldig. Det gir utfordringer både for utdanningsinstitusjonene og for arbeidslivet som skal ta imot disse kandidatene, sier rapportforfatter og professor Bjarne Strøm til NRK.no.

Dersom opptakskriteriene er basert på karakternivået fra bachelorstudiet, vil karakterspriket også ha betydning for opptak til mastergradstudiet.

– Når karakterpraksisen er forskjellig vil det være et problem, sier Strøm.

Kan skvise ut flinkere studenter

– Kan de snille universitetene gi sine studenter en fordel?

– Ja, det er mulig. På et masterstudium med karaktergrense, kan studenter fra snille universiteter i noen grad skyve ut like gode eller bedre kandidater fra læresteder med strengere praksis, sier Strøm.

Strøm ser ikke bort fra at potensielle arbeidsgivere tar hensyn til at karaktersettingen på de ulike institusjonene.

– Vi har ikke undersøkt dette spesifikt, men å se på i hvilken grad forskjellene i karaktersettingspraksis slår ut i forskjellige sider i arbeidslivet, vil være en viktig videreføring i arbeidet vårt.

Overrasket

Professoren er overrasket over karakterspriket – ti år etter at kvalitetsreformen i høyere utdanning ble innført. Viktige deler av reformen var innføringen av ny gradsstruktur med bachelor-, mastergrader og phd-grad, og Diploma Supplement, samt overgang til studiepoeng etter European Credit Transfer and Accumulation System.

– Liknende undersøkelser fra før kvalitetsreformen ble innført viser liknende resultat som det har kommet fram til. Det er interessant å se at resultatet er det sammen så mange år etter kvalitetsreformen, sier Strøm.

– Kan handle om tradisjoner

Undersøkelsen sier lite om hvorfor de små er snillere enn de store og etablerte. Men Strøm ser ikke bort fra at karakterpraksisen kan henge igjen fra før de nye universitetene i Norge fikk universitetsstatus.

– Det har lenge vært slik at de statlige høgskolene har vært snillere enn de store universitetene. Tradisjoner vil spille en rolle, sier Strøm.

Best i Nordland

Det er også institusjonene med de høyeste inntakskarakterene som har den strengeste karakterpraksisen. Ifølge rapporten er det ingen andre universiteter i Norge som har større sprik mellom inntakskarakterer fra videregående skole og sluttkarakterer enn Universitetet i Nordland – tett etterfulgt av Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet for Miljø og biovitenskap.

Rektor Pål Pedersen ved Universitetet i Nordland sier han ikke vet den nøyaktige grunnen til at hans studenter får bedre karakterer, men avviser lærerne er for snille.

– Karakterene studentene våre ender opp med er rettferdige. Rapporten viser at når vi ser på karaktersnittet fra videregående skole gjør våre studenter det bedre enn landsgjennomsnittet. Det kan være flere årsaker til det. Det ene er at våre studenter er flinkere, er bedre motivert og jobber godt. En annen årsak er at vi er gode på å legge til rette for gode læringsmiljøer rundt på de forskjellige utdanningene, sier rektoren til NRK.no.

I den grad karakterene spriker ser Pedersen at forskjellene kan være uheldig.

– Våre vitnemål må kunne brukes i en nasjonal sammenlikning. Da er det viktig at de forskjellige utdanningsinstitusjonene setter samme type krav.

Studentene negative

Men om rektoren er fornøyd med tingenes tilstand er ikke nordlandstudentene like begeistret over å studere vet et såkalt «snilt» universitet.

– Ikke bra, dette kan bli et handikap for oss. Arbeidsgivere tenker at de får bedre kandidater fra NHH enn fra Universitetet i Nordland. Jeg føler jeg har jobbet hardt for karakterene mine, sier Kristin Moe, som tar en master i økonomi.

Hun får følge av Stig Berntsen og Stian Hustad, som begge går tredjeåret på Handelshøyskolen, som ligger under Universitetet i Nordland.

– Det kan slå uheldig ut ved karreirevalg. Du blir målt lavere og nedjustert av arbeidsgivere i forhold til folk fra andre universiteter. Lærestedet kan få et dårlig rykte og det er dumt, mener de.

Studentleder Bjørn-Åge Nilsen ved Universitetet i Nordland ser at karakterer har en markedsverdi. Men han frykter ikke tilstrømming av studenter som vil ha et enklere studieløp.

– Jeg håper at folk studerer der de føler de får den beste utdanningen, ikke karakterer, sier han til NRK.no.

Studentorganisasjonen i Bodø er opptatt av mer bruk av eksterne sensorer.

– Eksterne sensorer er et viktig skritt i å kvalitetssikre en karakter, sier han.

Kunnskapsministeren: – Interessant

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) synes resultatet i rapporten er interessant. Hun vil nå be Universitets- og høgskolerådet (UHR) om å vurdere rapporten og redegjøre for hvordan dette kan følges opp i framtida.

– En slik rapport er ikke nok til at vi kan konkludere, men er et interessant innspill til arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Resultatene er også en viktig utfordring for Universitets- og høgskolerådet som har ansvaret for å forvalte bruken av karakterskalaen, sier Kristin Halvorsen på Kunnskapsdepartementets hjemmeside.

• Les også: Rekordmange kvinner vil studere teknologi
• Les også: – Her er studieteknikkene som gir deg toppkarakterer
• Les også: – Du trenger ikke god gymkarakter for å bli en god jurist

Forskerne har forsøkt å beregne institusjonenes bidrag til studentenes læring, justert for ulik karakterpraksis, men understreker at anslagene her er usikre. De mener derfor det er et behov for en mer detaljert analyse før disse beregningene kan brukes til å trekke endelige slutninger om institusjonenes utdanningskvalitet.

• Les også: For mykje ferie – studentane klagar
• Les også: Utdanning: Innvandrerbarn på fremmarsj

.