Helgelandsbataljonen skulle stoppe det tyske felttoget som var på vei gjennom Nordland våren 1940. Det fikk de ikke bataljonen på åtte hundre menn muligheten til, noe Dag Skogheim mener ble feilbegrunnet.
– Det blir hevdet at de ikke tålte den psykiske påkjenningen, noe som er langt fra sannheten, forteller Skogheim.
Kommunikasjonsstopp
Selv hevder Skogheim at bataljonen var forberedt på alle situasjoner, og at oppdraget om å sprenge bruer og hindre fienden i å rykke frem ikke var noe problem for soldatene.
– Problemet var at de ikke fikk noen ordre, alt var et evig kaos og en stor fiasko, forteller han.
Ordrene om hvordan bataljonen skulle stoppe fienden ble sendt ut, likevel ble ikke soldatene satt i aksjon.
– Ordrene stoppet opp hos den tyskvennlige bataljonssjefen, hevder Skogheim.
- Les også:
Stemplet som syke
Helgelandsbataljonen gikk i oppløsning da de ikke mottok oppdrag, og bataljonen kapitulerte. Undersøkelseskommisjonen hevdet at bataljonen ikke tålte den psykiske påkjenningen.
– Jeg blir så forbitret når jeg tenker på beskyldningene, det er bare nonsens at de ikke tålte det, sier Skogheim.
Skogheim mener bataljonen bør få mer oppmerksomhet i historiebøkene, da deres fortelling fra Våren 1940 ikke kommer godt nok frem.
– Det er på tide at man får denne delen med i historiebøkene også, sier han.
Dokumenterer historien
Skogheims arbeid, og kontakten han har hatt med de østerrikske soldatene etter krigen, har fått fortellingen om bataljonen nedskrevet. Forfatteren har likevel møtt motstand for kontakten han holdt med bergjegerne som kjempet på tysk side.
– I alle år har jeg fått kritikk for dette, for slike vennskap skulle man ikke ha, selv om krigen var over, forteller han oppgitt.
- Les også: