For havnene i de mindre kommunene utgjør hurtigruten ofte over halvparten av inntektene.
Viktigste inntekt
Totalt 75 milloner kroner betaler Hurtigruten i havneavgifter hvert år.
Det gjør rederiet til den viktigste inntektskilden for flere havner, blant annet i Brønnøysund.
Per-Åge Hansen, havnefogd i Brønnøy.
Foto: Ole Christian Olsen / NRK- I 2007 utgjorde det 57 prosent av inntektene våre, sier havnefogd Per-Åge Hansen.
Kan få store problemer
Og slik er virkeligheten for mange av de små anløpsstedene langs kysten. Dersom hurtigruta legger om seilingsmønsteret for å spare penger, kan havnene som får færre anløp eller mister hurtigruta helt få store problemer.
- Det vil få dramatiske konsekvenser for Brønnøy havn hvis vi mister over halvparten av inntekten vår. Det sier seg selv, sier Hansen.
- Ingen kan føle seg trygg
Mange havnesjefer følger nå utviklinga i Hurtigruten med spenning.
I Bodø mener havnesjefen av enkelte kolleger langs kysten må forberede seg på en vanskeligere hverdag.
Ingvar Mathisen, havnefogd i Bodø.
Foto: Kari Skeie / NRK- Alternativet kan i verste fall være at ingen havner får anløp av ei hurtigrute fordi selskapet går konkurs, sier havnedirektør Ingvar Mathisen i Bodø.
I Brønnøysund vil kaifasilitetene gå ned dersom ei hurtigrute ankommer sjeldnere. Havnefogden er litt bekymra.
- Det er klart at når man ser på anløpskartet kan ingen føle seg trygg.