Har avlivet 13 jervekull i hiet

Anne Kari Leiråmo Snefjellå er leder i Rana Sau og geit og driver selv med sau ved Langvatnet – et jerveutsatt område i kommunen. I Rana er det i vår tatt ut ett jervekull ved Storakersvatnet, og det er altfor lite, mener gårdbrukeren.

– Folk som ferdes i fjellet observerer mye jerv. Trolig er det 6–7 kull i kommunen. Det virker som om hele jervbestanden er ute av kontroll, sier hun til NRK.no.

I Nordland er bestandsmålet til myndighetene ti ynglinger i året.

– Når vi da hadde fire dokumenterte kull i Rana i fjor, sier det seg selv at det må være mange kull mellom Grane i sør til Bjerkvik i nord.

Under lisensjakta ble det gitt tillatelse til å skyte 23 jerver i Nordland, men det ble bare skutt seks. Med ett hiuttak frykter Snefjellå at beitenæringa i Rana går en blodig sommer i møte.

– Forsommeren ble blodig. Av 4.902 lam som ble sluppet på utmarksbeite i Rana, kom ikke 779 tilbake. Det er en tapsprosent på 15,7 prosent. I Lasken beiteområde i Dunderlandsdalen og inn mot svenskegrensa, hvor det er mye jerv, er tapsprosenten 21,59 prosent. Det er himmelhøyt. Mattilsynet regner 4 prosent som et normaltap, sier Snefjellå.

Etter 1. juni er det rovviltnemndene som gir fellingstillatelser. Dersom det skal tas ut flere kull begynner det å haste, mener Snefjellå.

– Snøen er i ferd med å forsvinne. Venter man for lenge blir det som å lete etter nåla i høystakken, sier Anne Kari Leiråmo Snefjellå.

Hun understreker at hun skjønner dem som er kritisk til å avlive nyfødte jerveunger i hiet.

– Det er trasig å ta ut jervevalper. Men det er trasig å finne lammekadaver også. Hiuttak er nå engang den mest effektive måten å redusere jervbestanden på, sier sauebonden til NRK.no.

Målrettede uttak av jerv

Seksjonsleder Terje Bøe i Miljødirektoratet bekrefter at de 13 hiuttakene av jerv er en oppfølging av Stortingets rovviltforlik. Han utelukker ikke at det kan bli flere hiuttak i Nordland.

– Men tiden renner ut etter hvert som snøen smelter. Senest i dag fikk vi melding om et planlagt hiuttak i Finnmark som ikke kunne gjennomføres. Årsaken var dårlige snøforhold, sier Bøe til NRK.no.

Stortingets bestandsmål er at det årlig skal fødes 39 ungekull av jerv i Norge. I 2013 ble det totalt registrert 44 jervekull.

I løpet av vinteren og våren har direktoratet ved Statens naturoppsyn registrert jervehi på oppdrag fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt som Rovdata har ansvaret for.

På bakgrunn av registreringene, bestandsstørrelsen og kunnskap om tidligere skader på husdyr, har direktoratet gitt tillatelse til felling av til sammen 45 jerver siden 15. februar.

13 av dem er avlivet i såkalte hiuttak hvor mordyr og eventuelle valper hentes ut av hiet og avlives.

– Vi har over flere år gjennomført målrettede uttak av jerv i prioriterte beiteområder for å hindre skade på husdyr og tamrein. Siden 2006 har antall registrerte jerveskader gått betydelig ned, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

– Blir bare styggere og styggere

I Naturvernforbundet kaller de den norske jervepolitikken skammelig, og mener Stortingets bestandsmål er altfor lavt for å bevare dyrene.

– Norsk rovdyrforvaltning blir bare styggere og styggere. Det skytes mer rovdyr enn noen gang til tross for at vi faktisk skal ha mer rovdyr enn det som finnes i dag, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Han hevder myndighetene legger seg flate for næringsinteresser og etablerer ekstreme fellingsmetoder som fast praksis, selv om flertalelt av det norske folket vil ha mer rovdyr.

Håpnes reagerer på at dyrene ikke lenger kan føle seg trygge på vintertid.

– I praksis kan rovdyrene nå drepes året rundt. Et skrekkeksempel skjedde i Oppland forleden da nesten 60 meter av hiet i snø ble gravd opp før tispa gravde seg ut ett annet sted for så å bli skutt. Dette skjedde til og med inne i Langsua nasjonalpark i Oppland. Selv ikke i nasjonalparkene og landskapsvernområdene er rovdyra trygge, sier Håpnes som mener forvaltningen av jerv er uakseptabel og gammeldags.

Vil forebygge rovdyrskader

I vår har Miljødirektoratet iverksatt ekstraordinær felling av bjørn i flere områder, og til sammen er seks bjørner felt siden 1. mai. Tre av dyrene er skutt i Nordland, ett i Finnmark og to i Oppland. Alle bjørnene er felt i prioriterte beiteområder, eller i områder som har hatt en vedvarende skadehistorikk og hvor direktoratet har vurdert at skadepotensialet for sau og tamrein er stort.

Dette er i tråd med rovviltforliket fra 2011 og den geografiske differensieringen som Stortinget har vedtatt.

Kvotene for bjørn gjelder Hedmark, Midt-Norge, Nordland og Troms og Finnmark. Her kan det i alt felles seks bjørner som gjør skade i perioden 1. juni til 15. oktober. Gauper kan felles i Øst-Norge, Hedmark og Nordland). Kvoten er til sammen på sju gauper i perioden 1. juni til 15. februar.

– De fastsatte kvotene innebærer på ingen måte at det automatisk skal felles rovdyr i Norge. Dette er betingede tillatelser som kun kan tre i kraft dersom det oppstår en akutt skadesituasjon. Kvotene er vurdert som forsvarlige innenfor rammene av Stortingets bestandsmål, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.