Knut Hamsun

Anbefalt radio- Knut Hamsun i samtale med NRK. Fra 1941. Ved J. Hougen og K. Kalmoe:

DIKTEREN: Knut Hamsun. Foto: Anders Beer Wilse /Scanpix

DIKTEREN: Knut Hamsun. Foto: Anders Beer Wilse /Scanpix

Av Per Bjørn Pedersen og Billy Jacobsen

En ordets mester - stilisten - epikeren og poeten - mystikeren - elsket og fordømt: Alt dette er Knut Hamsun (1859-1952).


Dikteren har trollbundet flere lesere enn noen annen norsk forfatter.


En gigant i verdenslitteraturen!

Fra Lom til Hamsund

Nå hadde ikke Hamsun sine røtter i Hamarøy, han var tre år da familien la ut på den lange reisen fra Lom i Gudbrandsdalen til Hamsund. Men det var i Hamarøy han mottok de første, sterke naturinntrykk som skulle komme til å prege hans diktning resten av livet.

Flere yrker

Den kommende forfatter prøvde seg på litt av hvert før han mente seg klar for sin livsoppgave. Han ernærte seg som handelsbetjent, han var kaiarbeider og skreppekar - skomakerlærling, lensmannsbetjent og han underviste også i skolen.

Første fortelling

Trangen til å skrive hadde han hele tiden i seg og i 1877 fikk han under foreldernavnet Pedersen utgitt en liten fortelling, ”Den Gaadefulde. En kjærlighetshistorie fra Nordland”. Siden fulgte flere fortellinger, før han i 1880-årene ikke mindre enn to ganger reiste til Amerika der han livnærte seg som trikkefører og også holdt foredrag i det norske miljøet i Midt-Vesten.

OSLO 1936: Knut Hamsun i Oslo i august 1936. Foto: Scanpix

OSLO 1936: Knut Hamsun i Oslo i august 1936. Foto: Scanpix

Skrev i Paris

Hjemme i Norge igjen fikk han i 1890-årene utgitt sine første romaner - “Redaktør Lynge” og “Ny jord”. Men det var i Paris han skrev boken som ble hans virkelige gjennombrudd som forfatter, nemlig “Sult”.

Kapasitet og skapertrang

Hamsun må ha hatt en voldsom arbeidslyst og skapertrang i de årene som nå fulgte. Romaner, lyrikk og skuespill kom nå med korte mellomrom - skuespilltrilogien som startet med “Ved Rigets Port”, så en av de vakreste kjærlighetsskildringer i norsk diktning, “Victoria” - før diktsamlingen “Det vilde Kor som kom ut i 1904.

Nobelprisen

Hamsun var nå blitt en etablert forfatter. Og han skrev og skrev og dyrket det som var blitt til en ny og særpreget romanstil. I 1917 kom den romanen som kanskje er mest kjent og kjær blant publikum - “Markens Grøde”. Sammen men hans øvrige forfatterskap var det “Markens Grøde” som brakte han nobelprisen i litteratur i 1920. Nå var Hamsun også blitt å regne med blant de ypperste i verdenslitteraturen.

EKTEFELLE: Marie Hamsun giftet seg med Knut Hamsun i 1909. Foto: NTB / Scanpix

EKTEFELLE: Marie Hamsun giftet seg med Knut Hamsun i 1909. Foto: NTB / Scanpix

Makeløs heder

Det var høsten 1920 det løp det inn en melding fra Stockholm, om Knut Hamsun var tildelt Nobelprisen i litteratur! Mindre kunne det ikke være. En slik heder hadde aldri før blitt en nordlending til del. Det viste at nordlendingen også var å regne med, at man så å si tilhørte den opplyste del av verden.

Nørholmen

Knut Hamsun, som nå var blitt 60 år, hadde et par år tidligere forlatt Hamarøy og slått seg ned på Nørholmen ved Grimstad. Hans bøker var allerede oversatt til mange språk og ble lest av et stort og begeistret publikum. Han var en ener, en spåkets mester - en forteller av guds nåde. Det viste han også i den boka som mer enn noen annen bidro til Nobelprisen, “Markens Grøde”.

Anbefalt radio - Marie Hamsun om Knut Hamsun i Hamarøy 1911-1917. Ved Ottar Odland, 1959:

BILDET i spilleren: Marie og Knut Hamsun på Nørholm sommeren 1951. Foto: Scanpix / arkiv.

Bonden Hamsun

Det var ikke bare forfatterskapet som opptok Hamsun. Han var også en ivrig bonde, i Hamarøy drev han gård i seks år, før han i 1918 flyttet sørover og kjøpte gården Nørholm ved Grimstad som han forvandlet til et mønsterbruk. Der ble han også boende livet ut.

NAZISTEN: Etter å ha følt seg såret av Hitler under sitt møte med ham i 1943, ble Hamsun mottatt på Fornebu flyplass av rikskommissær Josef Terboven, som Hamsun foraktet. Foto: NTB /Scanpix

NAZISTEN: Etter å ha følt seg såret av Hitler under sitt møte med ham i 1943, ble Hamsun mottatt på Fornebu flyplass av rikskommissær Josef Terboven, som Hamsun foraktet. Foto: NTB /Scanpix

Nazisten Hamsun

De siste årene i Knut Hamsuns liv skulle bli vanskelige. Under siste krig ga han både i skrift og tale nazistene sin tilslutning. På denne måten viste han også sin motvilje mot både Amerika og England - en motvilje som hadde fulgt ham siden ungdommen av.

Kostet dyrt

Hans forhold under krigen skulle komme til å koste ham dyrt - så vel økonomisk som menneskelig. Han blir gjenstand for psykiatriske undersøkelser, en tid ble han anbrakt på gamlehjem - før han tilslutt måtte betale en bot på 325 000 kroner, en kolossal sum etter den tids pengeverdi.

Siste bok

Men dikteren Hamsun var aldeles ikke død - tilsvaret kom i hans siste bok “Paa gjengrodde Stier”. Det er et oppgjør med psykiatrien, ført i pennen av et 90 år gammelt menneske - med stil og humor, og også et forsvar for sin opptreden under krigen.

Døde på Nørholm

Mange mener at det var vår fremste forfatter gjennom alle tider som lukket sine øyne på Nørholm 19. februar 1952.

Anbefalt radio - Hamsuns frisør i Lofoten, Ivar Ødegaard. Ved Billy Jacobsen, 1997:

BILDET i spilleren:Motiv fra Hamsunsenteret i Hamarøy. Foto: Bjørn Tore Pedersen.

Anbefalt radio - Knut Hamsuns dreng på Hamarøy. Ved Harry Westrheim. Fra 1970:

Landskap i Hamarøy. Foto: Billy Jacobsen.

Anbefalt radio - Zahl trodde på Hamsun, ifølge Johan Stokland på Hamarøy. Sendt 1959:

BILDET i spilleren:Eiendommen som en gang tilhørte Zahl på Kjerringøy. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix.

Utgivelser:

Den Gaadefulde (1877)

Et Gjensyn (1878)

Bjøger (1878)

Lars Oftedal (1889)

Fra det moderne Amerikas Aandsliv (1889)

Sult (1890)

Mysterier (1892)

Redaktør Lynge (1893)

Ny jord (1893)

Pan (1894)

Ved Rigets Port (1895)

Livets Spil (1896)

Siesta (1897)

Aftenrøde (1898)

Victoria (1898)

Munken Vendt (1902)

Kratskog (1903)

Dronning Tamara (1903)

I Æventyrland (1903)

Det vilde Kor (diktsamling 1904)

Sværmere (1904)

Stridende Liv (1905)

Under Høststjærnen (1906)

Benoni (1908)

Rosa (1908)

En Vandrer spiller med Sordin (1909)

Livet ivold (1910)

Den siste Glæde (1912)

Børn av Tiden (1913)

Segelfoss By (1915)

Markens Grøde (1917)

Sproget i Fare (1918)

Konerne ved Vandposten (1929)

Siste Kapitel (1923)

Landstrykere (1927)

August (1930)

Men Livet lever (1933)

Ringen sluttet (1936)

Artikler i utvalg (1939 v/Francis Bull)

Paa gjengrodde Stier (1949)

Anbefalte artikler:

Hamarøy

Hamsunsenteret

Hamarøy i litteraturen

Zahl på Kjerringøy