Andreas Haukland

Av Per Bjørn Pedersen

Andreas Haukland (1873-1933) har blitt kalt proletarforfatteren fra Mosjøen, Vefsn i Nordland.


Men det lå ingen opplagt lysende framtid for fattiggutten som ble født i et naustloft under Øyfjellet i Mosjøen. For Andreas Haukland var “lausunge”, sønn av ei sydame og en svenske han aldri møtte.

Broket forsamling

Under kummelige kår vokste han opp i det som ennå bare var en bygdeby med en gryende sagbruksindustri og der en broket forsamling mennesker tok for seg av det de ble bytt.

Gjetergutt

Haukland ble vandreren, han var ustanselig på farten i Norge og Sverige. Med seg hadde han opplevelsene, drømmene han hadde båret på siden han var gjetergutt på Haukland. Det preget også hans forfatterskap. Om sitt eget liv skrev han fascinerende og originalt, men kom nok mer til kort når det krevdes litterær bakgrunn og kunnskaper.

Gjennombruddet

Gjennombruddet som forfatter kom med de fire bøkene om Ol-Jørgen og om Ellen Anna som danset etter kirkeklokkene og som kom i årene 1902-1905. Det er beretningen om lausungen og rallaren, vandreren og svermeren - skrevet med betagende innlevelse i naturen, men også penneført som proletarens opprør mot det bestående samfunn. For Haukland bar mye bitterhet i seg.

Forventninger

Bøkene om og Ol-Jørgen skapte naturligvis store forventninger både hos publikum og hos kritikerne. Slik skulle det ikke gå. Haukland hadde nå byttet vandrerstaven med en gård på Østlandet. Han fortsatte nok å skrive, men det ble ikke til annet enn noen underholdningsromaner som skuffet de som tidligere hadde spådd ham en lysende framtid som forfatter.

Til Italia

Siden gjorde han som Ibsen og Bjørnson og satte kursen mot Italia, fant fram til Capri der han levde bortgjemt og glemt i noen år.

Den evige lengsel

Det var neppe noen som hadde trodd at han noengang skulle vende tilbake til Helgeland. Men det gjorde Andreas Haukland, akkurat i tide til å avslutte sitt forfatterskap. I bøkene “Flo og fjære”, “Navar-Nils” og “Landeveiens folk” er hovedmotivet denne evige lengselen etter et annet liv, etter en mor- og en farsskikkelse. Han rakk akkurat å fullføre den siste før han døde i Napoli i 1933, rammet av slag.


Det sies om Andreas Haukland at var vår første proletar- og rallardikter - forløper både for Johan Falkberget og Kristofer Uppdal.

Anbefalte artikler:

Vefsn

Mosjøen

1900-tallet i Vefsn