Fulgte hjertet og bygde drømmehus

– Vi har jo tatt det til etternavn, så filosofien vår er å gjøre det vi ønsker og følge drømmene våre fullt ut, smiler Ingrid Hjertefølger.

Hun står sammen med Benjamin Hjertefølger inne i et digert drivhus i Gildeskål. Det ligner mer på en sakral dom mot havet i bakgrunnen. Her skal de ikke bare plante fiken, druer og annet grønt de har lyst på. I drivhuset står også et nesten ferdig hus som de har drømt om i årevis.

– Med havutsikt, strand og skog rundt. Det er perfekt, sier Benjamin.

– Vil belaste naturen minst mulig

De har holdt på i ett års tid med bygginga. Nå er det like før Ingrid og Benjamin kan ta med seg de tre barna sine og flytte inn i glassdomen. Utpå senhøsten tror de alt vil være klart.

– Vi ville bygge et hus gir oss mye fritid, lite arbeid. I tillegg ønsker vi å forurense og belaste naturen minst mulig, sier Ingrid.

Kuppelen ble reist av profesjonelle og har en uvanlig sterk konstruksjon for å tåle vær og vind. Men huset inni har de bygd selv. Begge er i full jobb ved siden av prosjektet, og paret har ikke tall på hvor mange timer de har lagt ned i å få husdrømmen i havn. Men at det har vært verdt det er de ikke i tvil om.

– Det er som å bygge i en annen klimasone. Du får mindre vedlikehold, mindre oppvarmingsbehov og muligheten til å dyrke mat, sier Benjamin.

Det er lagt inn strøm og vann på vanlig vis. Oppvarminga sørger glasskuppelen for. Til de virkelig beinkalde vinterdagene i nord har de kjøpt en stor vedovn som skal hjelpe til når det uler som verst ved havet.

Baker vegger

Det har vært et møysommelig arbeid. Når de klapper sammen bitene av fundamentet til huset på 200 kvadratmeter ser det nesten ut som en sandkasselek. For Ingrid og Benjamin reiser vegger av sand, malm og leire.

– Det minner om å bake brød. Vi blander det og gnur det sammen til myke mursteiner som vi setter i veggen, forklarer Ingrid.

De hadde håp om at beina skulle være det eneste verktøyet de trengte for å få blanda miksturen før bakeprosessen. Men å stå å tråkke seg svett gang på gang for å få veggmassen brukbar var ikke effektivt nok. Til slutt måtte de låne seg en sementblander.

Frivillig miljøtvang

Huset skal få selvrensende kloakksystem som går i et fornybart kretsløp. Målet er at alt som kommer ut av bygget skal være rent og miljøvennlig.

– Vi blir nødt til å tenke på hva slags husholdningsprodukter vi bruker. Alt vi skyller ned i vasken og i do kommer i maten vår, sier Benjamin.

– Ja, vi blir frivillig tvunget til å være mer bevisst på hva vi bruker, hva vi spiser og gjør, supplerer Ingrid.

Huset er fortsatt et uvanlig syn her til lands, men paret håper de kan inspirere andre. Prosjektet deres har fått mye oppmerksomhet siden de starta bygginga for et år siden. Så mye at de må gjøre noen grep for å ikke drukne i spørsmål.

– Det er veldig koselig at folk kommer og vil se og høre om det, men vi må utsette innflyttingsdatoen hvis vi skal ha omvisning for alle turistene som stopper her. Derfor har vi planlagt å sette opp skilt sånn at folk kan lese om det, ler Ingrid.