Hytteeier satte seg på trappa i protest etter gigantisk steinras

– Jeg tok ferie i dag og hadde gledet med til tre uker på hytta, sier Tor Olav Johansen.

Onsdag denne uken gikk ting fryktelig galt da Lofotkraft skulle lage vei for ny kraftlinje i Budalen på Austvågøy . Et sprengingsuhell utløste et ras som ødela store materielle verdier.

Raset gikk bare noen få timeter fra hytta til Johansen, som blant annet mistet garasjen. To døgn etter hadde han ikke fått noe informasjon fra verken politiet eller kraftselskapet om hva som skjedde videre – og han satte seg på trappa i protest.

• Se raset fra luften: – Det er først fra høyden man ser hvor gigantisk denne steinen er

– Vi skal rydde opp

Fredag ettermiddag kom både politiet og administrerende direktør i Lofotkraft, Arnt Winther på besøk.

– De lovet å rydde opp, så nå er jeg fornøyd. Men det er for galt at man må sette seg på hyttetrappa for å få en reaksjon, sier grunneieren.

Johansen har allerede vært i kontakt med advokat for å få erstattet skadene.

– Men det er bra at Lofotkraft tok fullt ansvar i dag, og Winther sa det bare var å komme med eventuelle krav.

Saken etterforskes av Svolvær politistasjon.

Administrerende direktør i Lofotkraft, Arnt Winther bestemte seg for å dra til hytteområdet på Austvågøy for å treffe hytteeieren og snakke om arbeidet som gjøres de neste dagene.

– Jeg ville møte opp personlig for å involvere han mer i det som skjer. Det er beklagelig hvis Tor Olav Johansen synes vi har gitt for dårlig informasjon – og derfor ønsket vi å rydde opp, sier Winther til NRK.no.

I gang med rassikring

Hytteeieren fikk være med da Lofotkraft var i møte med geologene, som i dag har gått til fots opp til rasstedet for å se nærmere på hva som må gjøres.

Lofotkraft jobber med en ny kraftlinje i området, og raset på onsdag rev med seg hovedlinja som forsyner hele regionen med strøm.

– I ettermiddag startet vi rassikringen i området, før arbeidet med kraftlinja kan fortsette. Det er for tidlig å si når vi blir ferdige, men vi håper det blir innen mandag, sier Winther.

– Vi jobber på spreng. Akkurat nå har vi ingen reserveforsyning av strøm til hele Lofoten og deler av Vesterålen, så dette har høy prioritet, fortsetter han.

Mens arbeidet pågår har Johansen fått forbud mot å bruke hytta og området rundt. Det ligger fortsatt to løse steinblokker like over hytta, som må sprenges eller sikres før den kan tas i bruk igjen.

– Vi kan aldri være ett hundre prosent sikker på at det ikke kommer nye ras, og ønsker ikke at noen personer skal bli skadet, sier Winther fra Lofotkraft

(artikkelen fortsetter under)

– Ønsket hverandre god helg

Etter dagens møte med politiet, kraftselskapet og geologene ser hytteeier Tor Olav Johansen litt lysere på situasjonen.

– Men det er klart jeg er skeptisk for at det skal komme nye ras, men nå har vi en dialog her og det er bra, sier han.

Direktøren i kraftselskapet var også ved godt mot etter dagens besøk.

– Da jeg dro hadde vi en god tone og ønsket hverandre god helg. Han har fått telefonnummeret mitt med beskjed om at han kan ringe hvis det er noe.

– Skal ikke skje

Heidi Berg er formann i Norsk forening for fjellsprengingsteknikk (NFF), en forening som siden 1963 har jobbet for å samle og styrke fagmiljøene som jobber med sprengningsarbeid i Norge.

Hun mener ulykker, som den som skjedde på Vestvågøy på onsdag, ikke skal skje.

– Vi skal ikke ha noen ulykker. Heldigvis skjer ikke slike ting ofte, sier hun.

– Utfordringene ligger hos de mindre selskapene

Berg forteller at bransjen de seneste årene har gjennomgått et omfattende kunnskapsløft.

I dag må man blant annet gjennom en treårig utdanning og praksis før man blir bergspreningsleder og får lov til å ta ansvaret for et oppdrag. Sertifikat som utførende Bergsprenger får man etter å ha fått godkjent fagbrev, forteller Berg.

– Utfordringen ligger kanskje hos de mindre selskapene. Der er det vanskeligere å ha et bredt kunnskapsmiljø, og dette er noe vi jobber med skal bli bedre. Vi forsøker å være ute blant firmaene og drive kunnskapsløftende arbeid, sier Berg.

Hun understreker at det er umulig å kunne si noe spesifikt om ulykken i Lofoten. Til det varierer rutinene og kunnskapene til det enkelte selskap for mye. Det samme gjelder bergforholdene. Men hun er klar på at byggherrene har et ansvar for å stille de rette kravene til de som skal utføre arbeidet.

– De som bestiller jobben må ha fokus på at de velger et firma som har tilstrekkelig med kompetanse og har de rette forutsetningene for å gjøre jobben. Det handler om at man har de rette planleggingsrutinene, og at man kjenner bergforholdene der det skal sprenges.

Det handler også om god planlegging, at man kjenner sprekkesystemene i fjellet og at man har tilstrekkelig med kunnskap om sprengstoffet som brukes, sier Berg.

– Fordi bergsprengning jobber med naturens eget materiale, vil forholdene alltid variere fra oppdrag til oppdrag, men det er fullt mulig å ta hensyn til dette ved å benytte ulike typer sprengstoff.

– I dag har man den kunnskapen som trenges for at ulykker ikke skal skje, fastslår hun.

Aldri sprengt mer

Aldri tidligere har det blitt sprengt mer enn det ble gjort i 2013. Over seks millioner kubikk med masser ble sprengt bort for å kunne gjøre plass for blant annet jernbane, veg, avløp og annet. Og dette er kun underjordsdrift. I tillegg kommer sprengning som utføres i dagen.

De enorme mengdene som tas ut årlig medfører også et stort ansvar for de som utfører jobbene, mener Berg.

– Man kan aldri ha helt fasiten på hvordan et berg ser ut. Det handler om å ha kunnskap og respekt for faget. Ingen ønsker ulykker, og vi jobber bevisst for å skape en kultur og holdning rundt hvordan dette skal gjøres.

– De som jobber med dette er en spredt gjeng, men jeg opplever at det foregår en profesjonalisering av bransjen. Det stilles mer krav til utførelse, og også oppbevaring av sprengstoff. Så slike ulykker skjer heldigvis svært unntaksvis, avslutter hun.