Frykter manglende fasiliteter vil ødelegge for reiselivet i Lofoten

Hvert år besøker nærmere én million mennesker kommunene i Lofoten, en region som har opplevd formidabel vekst de seneste årene og som før jul fikk hele 12 sider omtale av det anerkjente reiselivsmagasinet Lonely Planet.

Men ordfører Hans Fredrik Sørdal i Flakstad er lei seg for det synet som møter mange av turistene som for eksempel ønsker å gå tur opp til Reinebringen, eller oppleve midnattssol i Kvalvika. Bare sistnevnte får alene opp mot 100.000 besøkende i løpet av et år, ifølge Sørdal.

– Jeg var senest i går på Yttersandheia. Jeg parkerte bilen min, og gikk om lag ti meter, før jeg ble møtt av dasspapir med avføring bak første stein.

To toalett

Ordføreren bemerker at de i Flakstad kommune bare har to toaletter som turistene kan benytte utenom serveringssteder og lignende. I Moskenes har de fire. Søppelcontainere, som på Brunstranda, fylles raskt opp, til tross for at den tømmes en til to ganger i uka.

Resultatet er turister som gjør ifra seg, kaster søppel og camper overalt, forteller ordføreren.

– En del av de mer populære stedene er hardt belastet i form av at folk kaster fra seg både toalettpapir, bind og tamponger. En kan bare tenke seg lukten av dette en varm sommerdag.

Gjør fra seg i «the forest of shit»

En av dem som har vært mye i Lofoten for å klatre, er Kristian Vindvik fra Bodø, som Lofotposten tidligere har snakket med. Han er spesielt glad i Gandalfveggen i Henningsvær, og forteller om dårlige toalettfasiliteter, med det resultat at en liten skog i nærheten blir flittig brukt når naturen kaller.

– Vi kaller det «the forest of shit». Der bør du ikke leke gjemsel. Generelt er det ikke noe dass noe sted. Enten må man drite i havet, eller så må man drite i skogen.

Klatrerne kan hente vann fra et lite rør i nærheten. Men det er det eneste, sier Vindvik.

Som en konsekvens av dette har mange klatrere begynt å forflytte seg til andre deler av Lofoten. Blant annet Kalle i Vågan. Det synes Vindvik er synd.

– Kallebukta byr på fine klatremuligheter, men det er Gandalfveggen som er mest kjent i miljøet. Det er også en stor fordel å ha Henningsvær like ved hvor det er flere muligheter for sosiale aktiviteter, noe som også er viktig i et turistperspektiv.

Mener noe må gjøres

Stadig flere oppsøker Lofoten nettopp med ønske om aktive opplevelser. Ikke bare klatring. Mountainbiking, ridning og toppturer er eksempler på nye brukere av naturen.

Lindvik mener noe må gjøres. Ellers vil det på sikt kunne slå negativt ut for turismen, noe ordfører Hans Fredrik Sørdal (Ap) er enig i.

– Man må jobbe lenge for å opparbeide seg et godt rykte, men det skal samtidig lite til for å rive det ned igjen. Turister som besøker Lofoten deler erfaringer på sosiale medier og bilder deles på nett som aldri før, sier Sørdal.

Vokste mer enn gjennomsnittet

Norge og særlig Nord-Norge og Fjord-Norge markedsføres med naturen som fremste fortrinn. En natur som grunnet mangel på midler står i reell fare for å få en vesentlig reduksjon i opplevelsesverdi, mener daglig leder Trygve Steen i Arktisk Kompetanse.

I perioden mai til september er Lofoten den regionen med flest utenlandske gjestedøgn i Nord-Norge. Dette er positivt, men fører også med seg noen utfordringer.

– Slitasje og manglende infrastruktur utenfor de kommersielle anleggene er en stor utfordring. I dag er det kommunene som sitter med regningen, og lite og ingenting blir gjort. Ikke fordi det ikke er vilje, men fordi det mangler penger.

Trenger et annet system

Steen understreker at det ikke er noen krisetilstand i Lofoten, men mener det er viktig å løfte debatten, og peker på at dagens system – der den enkelte kommune er ansvarlig for oppfølging og drift av offentlige toaletter, vedlikehold av stier, skilting, avfallshåndtering med mer – ikke er bærekraftig.

– Lofoten har cirka 17 besøkende gjester per fastboende. I tillegg ser vi en betydelig vekst i antall tilbydere innenfor Airbnb, samt trafikk fra bobiler, campingvogner og teltfolk. Overnatting som ikke inngår i statistikkgrunnlaget.

Det er altså snakk om en stor kostnad som relativt små kommuner skal ta ansvaret for, sier Steen.

– Selv om reiselivet går godt, så betyr ikke det at kommunene tjener bedre, for de henter sin inntekt fra antall innbyggere i regionen.

Stor økning

I perioden fra 2000 til 2014 opplevde Norge en vekst i kommersielle gjestedøgn på 27 prosent. I samme periode hadde Lofoten en vekst på 50 prosent, noe som altså de siste årene har gitt et økende problem knyttet til både avfall og slitasje samt camping på uregulerte områder.

– Tall viser at vi i 2015 hadde 405.000 gjestedøgn på overnattingsanlegg med mer enn 10 senger. Det reelle antallet besøkende er likevel trolig mellom 800.000 og én million, sier reiselivssjef Elisabeth Dreyer i Destinasjon Lofoten.

Trafikken kan øke betydelig i årene som kommer. I en høringsuttalelse som Destinasjon Lofoten, Lofoten Friluftsråd og regionrådet Lofotrådet har sendt på bakgrunn av ny stortingsmelding om reiseliv kommer det fram at antallet turister i Norge kan vokse med 80 prosent fram mot 2030 sammenlignet med statistikken for 2013.

For Lofoten sin del kan imidlertid veksten bli så mye som 150 prosent, om veksten som skisseres i en rapport ses i sammenheng med utviklingen som Lofoten har opplevd i senere år.

Har troen på turistskatt

Trygve Steen forteller at det finnes destinasjoner i Norge som har vesentlige flere besøkende per innbygger enn Lofoten, men at det i hovedsak er vintersportssteder hvor aktiviteten foregår i et tilrettelagt område.

– I likhet med store deler av Nord-Norge opplever vi en tung trafikkbelastning på en tid av året hvor aktiviteten setter mer varige spor i form av tråkk og slitasje sammenlignet med skispor og skiløyper.

Så hva er løsningen? I den ovennevnte høringsuttalelsen skisseres det opp to alternativer. Enten å etablere en statlig tilskuddsordning der destinasjoner som opplever et særlig stort trykk på naturkvaliteter kan søke om øremerkede midler.

Det går også an å begynne kreve inn en turistskatt fra besøkende for å finansiere fellesgoder som toalettfasiliteter og bedre systemer for renovasjon og søppeltømming. Det påpekes at turistskatt er en etablert praksis i mange andre land i Europa.

– Med 400.000 kommersielle gjestedøgn og 10 kroner per gjestedøgn, så er man allerede der oppe i fire millioner kroner. Det ville vært til god hjelp som et årlig tilskudd for ivaretakelse av naturkvaliteter i Lofoten, mener Steen.

Tror flere vil se de samme utfordringene

Ordfører Hans Fredrik Sørdal har flere ideer. Blant annet innføring av parkeringsavgift. Han er klar på at det er brukerne som skal betale.

– Nå har problemet blitt så stort at vi er nødt til å gjøre noe med dette. Vi har nesten ikke parkeringsplasser, og vi har en stor jobb å gjøre når det gjelder infrastruktur.

Han tror det bare er et tidsspørsmål før andre populære turistdestinasjoner i Nord-Norge vil se de samme problemene.

– Jeg tør påstå at Lofoten er et hestehode foran mange av de andre reiselivsdestinasjonene. Vesterålen kommer etter, også Helgeland vil se de samme utfordringene på sikt. Det er bare et spørsmål om tid før andre regioner rundt oss blir ordentlig oppdaget av turistene.