– Skolene bør holde seg unna kirka

I et brev til skolene i Bodø kommune ber organisasjonen om at skolene avstår fra de tradisjonelle skolegudstjenestene.

Leder av Salten lokallag i Humanetisk Forbund, Elise Sønderland, mener skolene bør holde seg unna.

– Disse skolegudstjenestene kan virke både ekskluderende og i verste fall diskriminerende, forklarer hun.

– Det er ikke alle som støtter denne ordningen, og slett ikke alle som ønsker å delta. Derfor vil noen føle seg utenfor. Det mangler gode nok alternativer til disse elevene, forklarer Sønderland.

Vekker reaksjoner

Brevet ble sendt ut fredag i forrige uke. Og selv om responsen fra skolene har latt vente på seg, er det ingen tvil om at temaet vekker engasjement blant folk flest.

– Vi har fått mange negative tilbakemeldinger fra folk som blander inn innvandring og andre ting i debatten, sier Sønderland oppgitt.

Hun understreker at de ikke er imot at folk går i kirka.

– De må gjerne gå dit så mye de vil, men ikke i skolens regi. Det bør skje på fritiden. Skolen trenger ikke å markere semesteravslutning i kirka, det bør heller være et arrangement som er samlende og hyggelig for alle elevene.

– Men er ikke dette en del av kulturarven vår?

– Mange sier at dette er en del av den kristne kulturarven. Men Norge har endret seg betydelig siden skolegudstjenestene ble innført, og vi er blitt et mer mangfoldig samfunn. Det er ikke alle som føler at dette er en tradisjon de vil videreføre.

– Må fortsette

Oppfordringen til skolene møter, ikke uventet, mostand fra Kristelig Folkeparti.

Gruppeleder i Krf i bystyret i Bodø, Else Marie Torp, er lite imponert over forslaget.

– Det er forsåvidt ikke uvanlig at de kommer med slike opprop. Men vi mener ordninga må fortsette som i dag, og ikke tas ut av skolen, sier Torp.

– Samfunnet vårt er tuftet på den kristne kulturarven. Skolegudstjenestene er en fin tradisjon som mange har glede av, og det er ikke minst en viktig del av formidlingen av vår kultur og tradisjon. Å oppleve en skolegudstjeneste er viktig for å forstå religion, legger hun til.

I brevet til skolene viser Humanetisk Forbund til Utdanningsdirektoratets forutsetninger for gudstjenester i skolen.

Der heter det blant annet at de skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmene.

I tillegg skal det være enkelt for hjemmene å forstå hva de eventuelt skal be seg fritatt for, samt at de skal få rimelig frist til det.

– Det er ikke alltid disse forutsetningene blir fullt opp i skolen, forteller Elise Sønderland.

Uenig i forutsetningene

Men Else Marie Torp i Kristelig Folkeparti tar til motmæle.

– Jeg er ikke enig i forutsetningene fra Utdanningsforbundet. Kristendommen har gjennom to årtusener skapt vår verdensdel, og formet vår kultur. Norske elever skal for eksempel få kunnskap om hvorfor vi feirer jul.

– Skolegudstjenester må fortsatt være lovlig, og det er viktig å tydeliggjøre at dette er uproblematisk. Så bør heller de som ikke vil eller får lov, få fritak, sier Torp.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Foreløpig har ikke Humanetisk Forbund fått tilbakemeldinger fra skolene. Men Sønderland tror på positiv respons.

– Én av grunnene til at vi sendte ut brevet nå er at både Barneombudet og Utdanningsforbundet mener at gudstjenestene skal ut av skolen.

– Jeg håper jo selvfølgelig alle 23 skolene avstår fra skolegudstjeneste, og lar foreldrene stå for dette selv, følger hun opp.

Sønderland mener en bedre løsning er å ta kirkebesøket inn i skolefaget KRLE.

– Så kan det være en del av opplæringa. Da kan skola besøke kirka og andre livssynssamfunn i timene.

Gruppeleder Torp i Krf viser på sin side til skolens læreplan for faget.

– Der står det at elevene skal bli kjent med trossamfunn og kirke i nærmiljøet. Krf er for mangfold, og ønsker mangfold, avslutter hun.