Forsvaret vil ikke frede unik hangar

Hopp til innhold

Mandag formiddag skrev NRK om den hemmeligstemplede rapporten som viser at Forsvaret ikke ønsker å verne hangaren Anlegg 96 i Bodø. Historiker Karl Kleve slaktet rapporten, og nå hiver politikere seg med.

– Her mener jeg Forsvarsbygg har gått seg bort. De kan ikke ha forstått hvor viktig den kalde krigen er for å forstå det moderne Nord-Norge. Jeg kan ikke skjønne at de konkluderer slik, sier stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (Ap) til NRK.

Bygget for atomkrig

På 60- og 70-tallet fryktet norske myndigheter en atomkrig med Sovjetunionen som kunne legge store deler av landet øde.

Derfor ble den atomsikre fjellhallen «Anlegg 96» ved Bodø Hovedflystasjon bygget, for å kunne verne en jagerflyskvadron under et angrep. I en hemmeligstemplet rapport som nå er ute på høring, går det fram at Forsvarsbygg ikke ønsker å frede hallen.

– Rapporten er ganske mangelfull. Den er kort, ufullstendig, mangler gode begrunnelser og av en eller annen merkelig grunn er den gradert. Den er dermed litt vanskelig å forholde seg til, sier konservator Karl Kleve ved Norsk Luftfartsmuseum mens han åpner døren til Norges største fjellhangar.

«Anlegg 96» har ikke vært i bruk på mange år og i dag er det oppbevaringssted for flere jagerfly fra den kalde krigen.

Vil ha museum

Både Norsk Luftfartsmuseum, Bodø kommune og Nordland fylkeskommune krever at anlegget må vernes. De er bekymret for at historie og dokumentasjon skal gå tapt.

– At denne saken er unntatt offentligheten forhindrer en god og åpen debatt om denne saken. Det alvorlige er at hele historien som Bodø hovedflystasjon og «Anlegg 96» representerte under den kalde krigen forblir udokumentert, sier fylkesråd for kultur og miljø i Nordland fylke, Hild Marit Olsen.

Hun har i gjentatte brev til Riksantikvaren bedt om en fredningsstatus.

Hallen er den eneste atomsikre hangaren i Norge som har vært i bruk under den kalde krigen. En fredning av anlegget vil være første steg på veien mot å realisere planen om Isfronten Opplevelsessenter.

– Anlegget er unikt, men samtidig veldig tidstypisk og det definerer den perioden i norsk historie hvor forsvars- og sikkerhetspolitikk spilte aller største rolle. Skal du i det hele tatt bevare et festningsanlegg fra den kalde krigen, synes vi «Anlegg 96» er det aller beste, sier konservator Karl Kleve.

Frykter anlegget vil forsvinne

Forsvarets Landsverneplan del én, som kom i 2000, tok for seg Forsvarets festninger og anlegg frem til andre verdenskrig. Verneplanen var stor og grundig og har fått mye ros av norske vernemyndigheter.

Kleve mener Forsvaret har spilt en enda større rolle etter krigen, men synes man får motsatt inntrykk av å lese del to.

– Forsvarets historie i Norge er veldig viktig og Forsvaret har i etterkrigstiden spilt en utrolig stor rolle. Fotavtrykket er kjempestort. Leser du utkastet til verneplan får du inntrykk av at Forsvaret knapt har spilt noen rolle i norsk historie i det hele tatt.

Han frykter dette kan det være spikeren i kista for et kald-krig museum, hvis Forsvarets avgjørelse blir stående.

– Jeg er jo redd for det og synes det er tragisk. Konsekvensen er at anlegget vil forsvinne. Vi er helt avhengig av at anlegget blir anerkjent som et kulturminne.

Vil heller verne i Bardufoss

Tidligere ønsket ikke Forsvarsbygg å kommentere den graderte rapporten, men har i dag snudd.

– Vi har laget en landsvernplan som er sendt til høring. Den beskriver så mye av Forsvarets virksomhet i dag, at den i sin helhet er gradert etter sikkerhetsloven. Derfor kan jeg ikke gå i detaljer, sier eiendomsdirektør ved Forsvarsbygg, Haakon Øberg.

Han forklarer at en tilsvarende hangar ved Bardufoss prioriteres på bekostning av «Anlegg 96» i Bodø.

– I samarbeid med Riksantikvaren har vi foreslått å verne ett slikt anlegg i sin helhet. «Anlegg 96» dokumenteres for arkivmessig bevaring. Som er en grundig og omfattende dokumentasjon i både tekst og bilder, sier Øberg.

Tenker på kostnader

Anlegget på Bardufoss ble ikke bygget atomsikkert og er mindre.

– Anlegget i Bardufoss er fortsatt i bruk, noe som er en stor fordel når man skal ta vare på det for ettertiden. Det er et godt objekt til minne om den kalde krigen.

– Ville det ikke vært mer tilgjengelig tilknyttet til Norsk Luftfartsmuseum i Bodø?

– Tilgjengeligheten er også god på Bardufoss, og der har vi fordelen av at Forsvaret skal være der i fremtiden. Det er mer praktisk for å ta vare på bygget.

Les også: Stortinget vedtar å legge ned Bodø flybase

Et utstrakt vern har også økonomiske sider og det er knyttet store kostnader til et vern.

– Det er alltid en avveining hvor mye man skal bevare. Det er viktig for Forsvarsbygg å sikre at anlegg som forteller historien, blir bevart. Det gjør fjellhangaren på Bardufoss på en utmerket måte.

Om det vil bli rimeligere å verne fjellhallen på Bardufoss enn «Anlegg 96» i Bodø kan eiendomsdirektør Øberg ikke svare på.

Les også: Spielberg og Hanks vil lage film om norsk spionflydrama

Håper på omgjøring

Nå skal høringsutspillene vurderes før det tas en endelig beslutning. Eirik Sivertsen håper høringen om anlegget i Bodø vil føre til en ny gjennomgang og konklusjon.

– Dette bør gjøres tilgjengelig for publikum i en by som har et grunnlag for å kunne drifte et slikt museum. Bodø spilte en sentral rolle under den kalde krigen og Nord-Norge var en av de mest militariserte regionene i hele verden. Det haster med å ta vare på denne historien for ettertiden, sier Sivertsen.

Konservator Karl Kleve mener det ville vært mer naturlig å verne anlegget i Bodø enn i Bardufoss.

– Det henger ikke helt på greip. Dette anlegget har mer med den kalde krigen å gjøre. Anlegget i Bardufoss er ikke atomsikkert og har aldri vært et operativt skvadronområde, bare et øvelsesområde, sier Kleve.