20.000 årlige brannutrykninger er unødvendige

Tallene bekymrer direktoratet, som har ansvaret for trygghet og beredskap i Norge.

– Den største utfordringen er at folks tillit til brannalarmanleggene blir svekket. I tillegg blir beredskapen svekket ved at man kjører ut på unødige alarmer, sier leder for forebygging Anders Blakseth i direktoratet til NRK.

Han mener også at selve utrykningskjøringen medfører en risiko direktoratet gjerne kunne vært foruten.

Fører ikke statistikk

Direktoratet sluttet å føre oversikt over slike unødvendige utrykninger i 2009. Da var antallet omtrent 25.000 i løpet av et år. Blakseth tror ikke situasjonen har blitt særlig bedre.

– Det har nok ikke gått dramatisk ned, men det har kanskje blitt noe bedre på bakgrunn av bedre tekniske løsninger. Problemet er likevel stort og vi vil gjerne ha det ned, sier Blakseth

En undersøkelse NRK har gjort, viser at 15 av de 22 110-sentralene i Norge til sammen hadde nærmere 14.0000 unødige utrykninger fra januar til november i fjor.

Betydelige kostnader

Det kjenner de seg igjen i hos 110-sentralen til Salten brann i Bodø. Der får de inn omtrent én unødig alarm i døgnet fra automatiske systemer.

– Med tanke på at vi kjører tusen utrykninger i året, vil det si at det gjelder tilnærmet en tredel. Det blir litt for mye, men vi tar alle slike alarmer like seriøst hver eneste gang. En gang er det alvor, sier leder Ronny Hagen Langfjord.

Salten brann tar de imot nødmeldinger fra tolv kommuner i Nordland. De fleste av disse er fra automatiske brannalarmer, ofte koblet opp til skoler, barnehager, omsorgsboliger, bedrifter og leilighetsbygg.

Oftest er det matlaging som utløser alarmer fra store leilighetsbygg. En unødvendig utrykning koster mellom 3.000 og 5.000 kroner.

– Summerer man det opp for landet er det betydelige summer i kroner og øre, men veier man det opp mot de verdiene man redder, vil man se at det er små kostnader.

Mektig lei

Noen av de utrykningene ender opp hos Sentrumsgården borettslag i Bodø. Der bor Einar Myklebust sammen med samboeren.

– Det har ulet to ganger etter jul, hvor det på det meste var fire ganger på halvannen time.

(artikkelen fortsetter under)

Samboerparet har bodd i borettslaget et halv år og er allerede mektig lei de hyppige brannalarmene.

– Vi springer ut hver gang, men det er nesten slik at vi ikke gidder når alarmen går for tredje og fjerde gang på kort tid. Det blir veldig« ulv, ulv», og den dagen det faktisk brenner vil ingen ta det alvorlig.

Må forbedres

Det finnes flere eksempler på at automatiske brannalarmer har reddet liv. Spesielt i eldreboliger, men direktoratet mener alarmutstyret må bli bedre.

– Løsningen ligger i gode tekniske anlegg, slik at unødige alarmer kan reduseres kraftig. Når alarmen går og brannvesenet rykker ut ser det alvorlig ut, men én av tre ganger vil disse brannmennene komme tilbake uten å ha slukket en brann.