Fant gull blant gråstein

Det skriver Norges Geologiske Undersøkelse på sine nettsider.

Bakgrunnen er en doktorgradsavhandling i geologi som forsker Tine Larsen Angvik står bak.

Hun har for første gang har laget en modell som ser nærmere på den geologiske utviklingen med utgangspunkt i en region kjent som «Rombaksvinduet». Forskerne tror modellen kan brukes i jakten etter større anrikninger av mineraler og metaller i fjellet.

– Nå foreligger det en modell over både geologiske forhold, samt tidsmessige aspekt for når de edle metallene ble dannet. Det kan man bygge videre på, sier Larsen Angvik til NRK.

• Les også: Her starter gulletingen i nord
• Les også: Var Norges nest største gruvesamfunn - nå er det håp om nytt liv

Gull ble fraktet fra dypet til overflaten

I avhandlinga har Larsen Angvik sett nærmere på hva som skjedde for 1,8 milliarder år siden, da det ble dannet en stor fjellkjede fra Norge til Russland, via Sverige og Finland.

– Jeg har funnet fire deformasjonsfaser. To såkalte foldefaser, og to forskyvningsfaser.

Forskyvningsfasene er forskjellige prosesser som bearbeider steinene. Ved å studere disse fasene kan man se tilbake i tid, og finne ut hvordan forholdene var tidligere med tanke på både trykk og temperatur, forklarer forskeren.

Hun sier videre at de to foldefasene er de eldste. Siden har systemet ytterligere to ganger blitt forskjøvet sidelengs på en slik måte at de edle metallene har kommet til overflaten med væskeløsninger.

– Bevegelser i undergrunnen, og deformasjonen av bergartene dypt nede i jordskorpa, har gjort at noen soner har vist seg å være effektive kanaler for å frakte oppløst gull og andre verdifulle metaller til overflaten.

Forskyvningene har foregått langt nede i berggrunnen, under et trykk og en varme som har gjort bergartene myke som plastilin.

– Alle mineraliseringene har forskjellige egenskaper. Vi prøver å sette det i sammenheng, fortsetter hun.

• Les også: Geolog: – Dette er en sensasjon

– Vanskelig å si noe om mengdene

Det er i de såkalte skjæringssonene i deler av grunnfjellet mellom Narvik og svenskegrensen at forskeren selv har funnet mineraliseringer av gull og andre edle metall.

På spørsmål om hvordan hun har gått fram, forklarer hun det på følgende måte:

– Tenk deg at det ligger en salgs pannekake over hele området, som er kjent under navnet Den kaledonske fjellkjede. Det er en yngre fjellkjede som er skjøvet inn over gamle bergarter og dekker mesteparten av Norge.

– Det er et hull i denne pannekaken, som gjør at vi kan se ned til de eldre bergartene og strukturformasjonene som ligger under. Det er disse som tilhører den 1.8 milliarder år gamle fjellkjeden, sier hun.

Larsen forteller at man finner de samme strukturene i Sverige, Finland, Russland og Nord-Norge.

– Det dreier seg om et stort system, som gir et visst potensiale for å finne gull og andre edle metaller, sier hun, men understreker samtidig at det er vanskelig å si noe om hvor store forekomster det kan være snakk om.

– Det må prospekteringsselskaper gå inn og jobbe med selv, avslutter hun.

Mineralressurser tilsvarende et halvt oljefond

Nordland regnes som Norges mest spennende mineralfylke. Men det betyr nødvendigvis ikke at det er norske gruveselskaper som får boltre seg.

Dagens lovverk gjør at selskaper fra hele verden kan gjøre krav på mineralforekomster i norske fjell, om de er først ute.

• Les også: Reineiere tapte mot australsk gruveselskap

I en sak som NRK skrev i 2012, ble det anslått at verdier knyttet til norske mineralressurser ligger i størrelsesorden 1500 milliarder kroner. Da er det tatt hensyn til dokumenterte forekomster, sannsynlige forekomster og antatt potensial.