De syv kommunene Værøy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Gildeskål og Bodø kan i fremtiden bli samlet til en ny storkommune (se kart nederst i saken).
Lange avstander
Tirsdag var samtlige ordførere samlet i Bodø for å diskutere den mulige storkommunen og i ettermiddag kom de et langt skritt nærmere, da de syv ordførerne skrev under på en intensjonsavtale om sammenslåing. Nå er det opp til kommunestyrene i hver enkelt kommune å vurdere spørsmålet. I tillegg skal det avholdes folkeavstemninger innen 1.juli.
Blir kommunesammenslåingen en realitet vil det bli landets nest største kommune med et areal på 6000 kvadratkilometer, kun slått av Kautokeino i størrelse. Det vil dermed bli langt mellom ytterpunktene. Avtalen innebærer at en eventuell storkommune skal hete Bodø og være kommunens adminstrasjonssenter.
SP-ordfører: – Ingen problemer med å anbefale denne løsningen
Rødøy kommune er en av kommunene som vil havne langt fra kommunesenteret i Bodø. Øykommunen vil heller ikke dele fysisk grense med resten av kommunen.
– Det ser jeg ikke som noe problem. Mange av våre innbyggere har allerede nesten en dagsreise for å komme seg til Rødøys kommunesenter, så å komme seg til Bodø ser vi ikke som noen utfordring, sier ordfører Olav Terje Hoff (Sp) i Rødøy.
Han forteller at kommunen har gjennomført en opinionsundersøkelse blant innbyggerne, der befolkningen stiller seg positiv til å bli del av en større kommune.
– For oss har det vært viktig å sikre et godt lokaldemokrati i en storkommune. Slik avtalen ligger i dag, har jeg ingen problemer med å anbefale denne løsningen.
Bodø-ordfører Ida Pinnerød, sier hun hadde trodd det skulle bli vanskelig å få alle kommunene med på en avtale, men er positivt overrasket over samarbeidet.
– Vi har blitt enige om viktige prinsipper for hvordan vi kan styre en slik kommune og om ting som berører folks hverdag, sier Bodø-ordfører Ida Pinnerød (A).
– Vil gi mer penger
I den politiske plattformen, står det at det vil være flere økonomiske fordeler ved en sammenslåing. «I tillegg til innsparinger fra stordriftsfordeler ved en kommunesammenslåing vil det tilflyte den nye kommunen reformstøtte både i form av engangsstøtte og ved at den nye kommunen får beholde småkommunetillegg og inndelingstilskudd i en periode».
Men det pekes også på utfordringer.
«Utfordringen med større kommuner er økt geografisk avstand innen kommunen, både for innbyggere, ansatte og politikere. Dette gir frykt for tap av stedsidentitet, tap av kommunale tjenester og arbeidsplasser i distriktene, dårligere lokalkunnskap hos saksbehandlerne og mindre engasjement og politisk involvering fra innbyggerne».
Foregår forhandlinger over hele landet
Bakgrunnen for samtalene er kommunereformen, som nå gjennomføres over hele landet. Reformen ble enstemmig vedtatt av Stortinget i fjor og legger opp til omfattende kommunesammenslåinger. Fram til nå har landets kommuner diskutert mulige sammenslåinger med nabokommunene og før sommeren skal en rekke kommuner ha gjennomført folkeavstemminger om temaet.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Vil ha færre kommuner
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, har tidligere vært på tur i Salten og oppfordret til sammenslåing.
– Det er ingen tvil om at lokalpolitikerne ser utfordringene som regionen står overfor. Tiden er overmoden for å slå sammen kommunene i Salten, sa kommunalministeren den gang.
Fristen for å finne ut om kommunene skal slå seg sammen, eller ikke, er 1. juli.