Video Eskil Amdal viser frem F16 - Foto: Nyhetsspiller /

GLIS: Major Eskil Amdal er et eneste stor glis etter å ha landet et forrykende show med F-16. Se den heftige videoen! Foto: NRK/Forsvaret

Her har Eskil nettopp sprengt blodkarene og knapt klart å puste

Som en av rundt 70 norske F-16-piloter mener Eskil Amdal (39) han har drømmejobben. – Når jeg slipper bremsene og tenner etterbrenneren, slapper jeg av.

Han sitter godt tilbakelent i setet. 30 grader. Siden setet sitter høyt i cockpiten får Eskil Amdal god utsikt. Ergonomien er perfekt og alle detaljene er finpusset på. Opptil flere ganger.

– Av og til er det nesten slik at jeg må minne meg selv på at dette faktisk er jobben min, sier jagerflypilot Eskil Amdal til NRK.no.

– Råeste jobb

Video F16-pilot Eskil Amdal - Foto: Nyhetsspiller /

NETT-tv: Akrobatikk med jagerfly

Når teknikerne vinker han ut av hangaren til jagerflyet tenker han på at han har Norges råeste jobb.

– Jeg er utrolig heldig som får oppleve dette. Noen ganger må jeg minne meg selv på at jeg har dette som jobb. Samtidig er jeg offiser i Luftforsvaret med andre plikter enn bare å fly, sier piloten som har over 1300 timer i F-16.

Men i dag er det nettopp det majoren skal gjøre. Bare fly. Nesten skyfri himmel i luftfartsbyen Bodø innbyr til halsbrekkende luftakrobatikk som du kan se i videoen øverst i saken.

Veier 720 kg

Eskil Amdal har landet med F16 - SAMARBEID: Det er mange som bidrar for at en jagerflypilot skal kunne ta av med et F-16. Her har Eskil Amdal nettopp parkert flyet sitt og smiler fornøyd til en av teknikerne. - Foto: Håvard Karlsen / NRK

SAMARBEID: Det er mange som bidrar for at en jagerflypilot skal kunne ta av med et F-16. Her har Eskil Amdal nettopp parkert flyet sitt og smiler fornøyd til en av teknikerne.

Foto: Håvard Karlsen / NRK

Jagerflypiloten skal både høyt, ekstremt lavt og sitte opp ned i nærmest umenneskelig fart. Alt skal gjøres som en del av en gjennomkjøring i forberedelsene til Bodø Air Show som skal være med å feire Luftforsvarets 100-årsjubileum.

– Vi presser grensene for hva det maskinene kan tåle, og så legger vi på en «sikkerhetsbuffer» på det igjen. Det er utrolig artig å få brukt maskinen til sitt fulle og få vist den litt frem til kolleger og publikum. Det er heftig og slitsomt både psykisk og fysisk, sier Amdal.

Veier 720 kilo

På rullebanen må han vente på tur. Det Amdal skal gjøre er å vise hva flyet er god for, men han skal også presse sin egen kropp til det ytterste.

Til tross for tusenvis av treningstimer, skjer det noe med kroppen når man henger opp ned i lufta i over 1000 kilometer i timen. Med 9 g-krefter veier Eskil Amdal 720 kg flere ganger i løpet av det 10 minutter lange showet.

– Jeg veier litt under 80 kg, og det kan man gange med ni. Fra 7 g gjør det skikkelig vondt. Man kan sammenligne det med å sette armen ned i en slags presse. Blodkarene sprenges, og det blir utrolig vanskelig å puste. Heldigvis varer det ikke så lenge, sier 39-åringen.

– Nærmest umenneskelig

Ifølge sjeflege ved Flymedisinsk Institutt, Jan Ove Owe, er det nærmest en umenneskelig utfordring når det går fra vanlig tyngdekraft til ni ganger tyngdekraften på ett sekund i lufta. I en avansert berg-og-dal-bane opplever man maks 2 til 3 G.

– Hvis man ikke er godt nok forberedt, så kan man raskt svime av. Blodet blir så tungt at du ikke klarer å pumpe det helt opp til hjernen. Du må stramme alt du har av muskler for å motvirke at blodtrykket skal falle opp til hodet. Du må krølle tærne og stramme magemusklene som om du skulle blitt slått hardt i magen, sier Owe.

Sjeflegen forklarer at computeren i flyet begrenser antallet g-krefter til å holde seg på ni. Noe mer enn det klarer ikke kroppen å takle.

Risikerer å besvime

Jagerflypilot Eskil Amdal viser frem blodårene som har sprukket - SPRUKKET: Jagerflypilot Eskil Amdal viser frem blodårer som har sprukket i løpet av flyturen. - Foto: Håvard Karlsen / NRK

SPRUKKET: Jagerflypilot Eskil Amdal viser frem blodårer som har sprukket i løpet av flyturen.

Foto: Håvard Karlsen / NRK

– Det har skjedd flere ulykker med jagerfly fordi piloter har svimt av etter krappe svinger. I alle fall en norsk jagerflystyrt har skyldtes dette.

For å unngå å besvime gjør pilotene en såkalt g-pressmanøver.

– Du strammer alt av muskulatur for å øke trykket i armer, bein og mage. Du prøver også å lage et høyt trykk i brystkassa ved å puste hardt ut samtidig som du lukker strupelukket og stenger luftveiene. Det blir som et host hvor du ikke får lov å slippe luften ut, sier Owe.

Pilotene øver også i sentrifuger hvor instruktører timer pusting deres nøye.

Men til tross pilotene er topptrent og godt forberedt er ikke skader til å unngå.

– Et stort problem er den tunge hjelmen de har på hodet. Hvis du trekker ni g kan hodet ditt veie opptil hundre kilo, og da klarer musklene nesten ikke holde hodet oppe, og du kan få et skikkelig kink i nakken. Mange jagerflypiloter sliter med nakkeplager, sier sjeflegen.

Blodårene sprekker

For jagerflypilotene er kreftene som er i spill godt synlige på underarmen etter en flytur. Når Eskil Amdal bretter opp flydressen ser man at blodårene har sprukket i lufta.

– Blodtrykket særlig i underarmene stiger siden disse er lavere enn hjertenivå når man sitter i cockpit. G-buksen som man har på seg rundt nedre del av kroppen motvirker slik trykk i mage og bein, men det finnes ikke tilsvarende bekledning for armene, sier Owe.

Strenge krav

De fysiske og psykiske påkjenningene gjør at kravene er ekstremt strenge for å bli jagerflypilot. Hvert år søker omlag 800 håpefulle gutter og 100 jenter Luftforsvarets flygeskole.

– Antall søkere avhenger fra år til år. Har det gått en populær flyfilm på kino går søkertallene til værs, sier major Erling Flobak, som er sjef for Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss.

Han er godt fornøyd med søkermassen.

– Vi kan velge og vrake på øverste hylle blant søkere med toppkarakterer.

Trangt nåløye

Jagerflypilotene Vegard Bøthun og Eskil Amdal - RUTINERTE: Major Vegard Bøthun og major Eskil Amdal er erfarne jagerflypiloter. Mens førstnevnte skal være operativ sjef under Bodø Air Show i juni, skal Amdal vise frem F-16 med heftig luftakrobatikk under det samme arrangementet. 
- Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

RUTINERTE: Major Vegard Bøthun og major Eskil Amdal er erfarne jagerflypiloter. Mens førstnevnte skal være operativ sjef under Bodø Air Show i juni, skal Amdal vise frem F-16 med heftig luftakrobatikk under det samme arrangementet.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Det er blitt sagt at bare fem prosent av oss har det som skal til for å bli F-16-pilot. Major Flobak kan ikke gå god for befolkningen for øvrig, men bekrefter at av de 800–900 håpefulle som de siste årene har søkt seg til utdanningen var det i fjor bare 25 som kvalifiserte seg til flyutdanningen i USA, og bare fem som ble F-16-piloter.

– Det er et tungt program og aspirantene må ha evne til å ta til seg mye kunnskap på kort tid. Vi må være sikre på at de som kommer gjennom nåløyet vil klare pilotutdanninga i USA, sier Flobak.

Presset er stort

Før de framtidige F-16-pilotene kommer så langt som flyskolen har de vært gjennom ukevis med omfattende testing og grilling av både fysikk, evner og personlighet (se faktaboks nederst i saken).

– Hva er de tre viktigste egenskapene dere ser etter?

– Ferdigheter, evner og kapasitet til å takle en krigshandling. Vi vurderer også hvordan du rent menneskelig er skrudd sammen, sier Flobak.

Ikke alle får oppfylt drømmen om å sette seg bak spakene på en F-16.

– Hvert år må vi skuffe noen, sier Flobæk.

For Luftforsvaret har ikke annet valg enn å skuffe det store flertallet av søkerne.

– Nåløyet er trangt, og være det. Vår oppgave er å finne ut hvem som egner seg som piloter. Vi vil ikke ha dem som tar sjanser oppe i et F-16-fly. Jo mer risikovillig du er som person, jo større sjanse har du til å fly deg selv i bakken, sier Flobak til NRK.no.

Måtte skyte seg ut

Video Styrtet F-16-fly i 2001 - Foto: Nyhetsspiller /

Her kan du se resultatet av et F-16-fly som har fått en måke i motoren.

I løpet av de ti siste årene har ikke de norske F-16-flyene vært involvert i alvorlige ulykker.

Den siste som opplevde det alle F-16-piloter frykter aller mest, var den 43 år gamle jagerflypiloten Vegard Bøthun, som i 2001 måtte foreta en kontrollert utskyting med fallskjerm fra flyet.

– Jeg fløy relativt lavt da jeg fløy på en måke som gikk rett i motoren. Det begynte å brenne. Jeg hadde bare en motor og da måtte jeg bare skyte meg ut rett utenfor Bodø, sier Bøthun.

Kostbar måke

For Bøthun gjaldt det å beholde fatningen og fokusere på arbeidsoppgavene som nå ble viktigere enn noen gang å gjennomføre på rett måte.

– Du gjør automatisk de tingene du er trent på uten å tenke deg om. Først da jeg hang i fallskjermen begynte jeg å reflektere over det som hadde skjedd, sier Bøthun.

– Hvor mye kostet måken?

– Hehe, selve måken var ikke så dyr, men konsekvensene ble dyrere. Det snakker vi imidlertid ikke så mye om.

Men han var ikke alene på turen. Med seg hadde han sersjant Marthe Gaugstad.

– Hennes første F-16-tur endte med fallskjerm i havet og hun måtte bli hentet av redningshelikopter. Hun ble aldri flyver, sier Bøthun.

– En suksesshistorie

Oisann, innholdet som skulle vises her støttes ikke lenger. Vi beklager!

Ti år etter flyr Bøthun fortsatt Forsvarets F-16-fly, og det har han gjort siden 1992. Men snart har verken han, Eskil Amdal eller noen andre muligheten til nettopp det.

Fra 2018 skal etter planen F-16 fases ut og erstattes med helt nye F-35, samtidig forsvinner kampflyene fra Bodø og blir plassert på Ørland og Evenes.

Da tar samtidig en suksesshistorie slutt. For flyets CV er blant luftfartshistoriens mest imponerende.

– Ingen annen flytype kunne gitt oss det Forsvaret vi har i dag, så det var utvilsomt et godt valg. F-16 har vært en katalysator for utviklingen av alle forsvarsgrener, både sjø, land og luft, sier oberst Inge Kampenes.

Han er tidligere jagerpilot og har sett F-16-flyenes utvikling på nært hold. Han er ikke tvil. F-16-flyene har vært et lykketreff for det norske forsvaret.

Har økt kompetansen

Her henger jagerflypilot Eskil Amdal opp ned og veier 720 kg rett over flyplassen i Bodø. - OPP NED: Her henger jagerflypilot Eskil Amdal opp ned og veier 720 kg rett over flyplassen i Bodø. - Foto: Forsvaret /

OPP NED: Her henger jagerflypilot Eskil Amdal opp ned og veier 720 kg rett over flyplassen i Bodø.

Foto: Forsvaret

F-16 er det største nåværende kampflyprogram i Vesten, med over 4.000 fly produsert siden produksjon startet i 1976. Flyet er regnet som enestående egnet til luftkamp, og det var også det første amerikanske kampflyet som var i stand til å utføre 9 g-manøvrer.

F-16-flyene er eksportert til så mange som 24 land og i det ligger suksessfaktoren, mener obersten.

– På grunn av F-16 har vi mange partnere som vi jobber tett med, og som vi ikke ville hatt dersom vi hadde hatt en annen flytype. Med et annet fly ville kompetansen på pilotene sannsynligvis vært lavere og kapasiteten på flymaskinene også vært lavere, sier han.

Ikke laget for stor bombelast

Oisann, innholdet som skulle vises her støttes ikke lenger. Vi beklager!

F-16-flyene har tjent som arbeidshest i det norske Forsvaret i over 30 år. Flyene ble kjøpt inn midt under Den kalde krigen.

Også den gangen sto valget mellom amerikanske og europeiske fly. Etter lange militære og politiske diskusjoner sto kampen til slutt sto mellom F-16, svenske Saab Viggen og franske Dassault Mirage F1. Men F-16 trakk det lengste strået, og leveringen av de 72 bestilte flyene fant sted fra januar 1980 til juni 1984.

I sin barndom var F-16-flyene enestående i luft til luftoperasjoner, det er de fortsatt, men utover 90-tallet måtte flyene tilpasses en ny virkelighet.

– Kosovo-krigen ble et vendepunkt. Trusselen fra andre fly var ikke lenger det viktigste, vi måtte lage systemer som gjorde oss bedre i stand til å angripe mål på bakken, sier Kampenes.

Siden den gang er flyene blitt oppgradert flere ganger og er bedre tilpasset en verden hvor norske piloter deltar i internasjonale operasjoner, som i Afghanistan og i Libya i fjor.

Forsvarssjef Harald Sunde slår fast at alle mål som norske kampfly bombet under de 615 toktene over libysk territorium, var legitime, militære mål.

– Norge slapp 588 bomber over Libya i fjor. Alle traff blink. At ikke én bombe bommet på mål over Libya, og at ingen sivile «man ikke ønsket å ramme», ble rammet, sa forsvarssjefen til NRK etter krigen i Libya var over.

Nye fly, nye tider

Forsvarssjef General Harald Sunde - Forsvarssjef og general Harald Sunde fortalte troppen ved Bodø hovedflystasjon at han ville flytte jobbene deres til Ørland. - Foto: Torbjørn Kjosvold /

Forsvarssjef og general Harald Sunde fortalte troppen ved Bodø hovedflystasjon at han ville flytte jobbene deres til Ørland.

Foto: Torbjørn Kjosvold

I 2008 bestemt Stortinget at dagens 57 F-16-fly skulle erstattes av Joint Strike Fighter, også kjent som F-35. Flyene er laget av samme produsent som F-16, Lockheed Martin.

14. juni i år behandler Stortinget regjeringens langtidsproposisjon for Forsvaret.

I forslaget går regjeringen inn for Ørland hovedflystasjon som base for de nye norske kampflyene, F-35. Forsvarssjefen mener alle operative krav lar seg oppfylle på Ørland. Både prislappen, støy og plasseringen midt i en by felte Bodø. Om ti år er de nye flyene på plass. 850 lokale forsvarsstillinger skal bort fra Bodø og den tradisjonsrike jagerflybyen i nord er en saga blott.

Vant til å flytte

Det kan jagerflypiloten Eskil Amdal leve greit med.

– Fagfolk på forskjellige nivåer har vurdert og kommet fram til Ørland, og det vi må stole på. Når ordren kommer om eventuelt flytting, nedskjæring og utfasing, så får vi bare gjøre det på en best mulig måte. Jeg har flyttet noen ganger, og vet at det går som regel greit for meg. Det handler om balanse, med tanke på familien og totalbildet, sier Eskil Amdal.

Og han gleder seg som en unge til å fly det splitter nye kampflyet.

– Det blir en fantastisk ressurs for Norge. Vi har stor tiltro til det opplegget som kommer. Det kommer til å bli utrolig bra og jeg er sikker på at alle gleder seg til F-35 kommer, sier han.

Men fortsatt er de nye kampflyene ti år unna. Inntil videre kan Amdal fortsatt vise frem kunstene sine over Bodø som en av Norges fremste luftakrobater.

– Jeg må bare innse hvor heldig jeg er som får lov til å gjøre dette. Av og til går jeg ut fra hangaren, snur meg rundt, ser på flyet, og sier til meg selv; «Du verden, jeg fløy jo nettopp den maskinen».

Oisann, innholdet som skulle vises her støttes ikke lenger. Vi beklager!

NRK setter pris på at mange bidrar med meninger, erfaringer og synspunkter i kommentarfeltet. Takk for at du begrunner dine meninger og avstår fra personangrep. Innlegg som ikke følger våre regler for deltakelse kan bli slettet.

Flere nyheter