– Gullreserven var like viktig for Norge under andre verdenskrig, som oljefondet er i dag. Det var datidens oljefond og nasjonens rikdom, som kunne omsettes i tjenester og krigsinnsats, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen.
Da Norge ble okkupert av tyskerne 9. april i 1940 var Erling Iversen fra Rognan i Saltdal en av dem som risikerte livet for å redde landets gullbeholdning.
– Derfor er det både rimelig og hyggelig å gi litt oppmerksomhet til en av bankens og nasjonens helter.
Oppdraget var ifølge visesentralbanksjefen avgjørende for den økonomiske handlingsfriheten til den norske regjeringen, og et viktig bidrag til krigsinnsatsen som ble ledet fra London.
Dramatisk reise
50 tonn gull til en verdi av 240 millioner kroner smuglet ut av Oslo til Lillehammer. Derfra ble det i all hemmelighet fraktet videre med lastebiler, tog og fiskeskøyter fra Nordmøre til Frøya i Sør-Trøndelag.
– Vi måtte for enhver pris unngå at tyskerne fikk tak i gullet, sier Erling Iversen.
På turen fikk han ta den verdifulle lasten nærmere i øyesyn.
– Det var små kagger og kasser med gullmynter og masse papirer, fortalte Iversen da NRK besøkte ham for to år siden.
- Les hele historien:
Selv snakker han nødig om sin rolle i en av krigshistoriens mest dramatiske operasjoner.
– I den store sammenhengen var min rolle beskjeden. Hele operasjonen tok en måned, jeg var med på ferden i tre dager.
Tegneserie om transporten
Under besøket på Rognan i Saltdal hadde Jon Nicolaisen med seg flere symbolske gaver fra banken.
– Vi har fått laget en tegneserie som er en moderne versjon av gulltransporten. I tillegg fikk han et bilde satt sammen av gamle bilder fra transporten og han selv som ung.
– Vi håper at han setter stor pris på dette, men det var også svært spennende for oss å høre historien hans, sier Nicolaisen.
Visste ikke hvor farlig det var
Da Erling Iversen gikk om bord i skøyta «Roald» 5. mai 1940 kom den kjente motstandsmannen og krigshelten Nordahl Grieg og nestkommanderende for operasjonen Kristian Gleditsch om bord.
– Da skjønte jeg at dette var et spesielt oppdrag. Men hvor viktig og farefullt det var, skjønte jeg ikke før i ettertid, sier Iversen.
Selv kan han ikke huske at han var redd under den farefulle sjøreisen.
– De som hadde mer vett, og visste mer enn meg var nok engstelige. Vi var mest opptatte av at vi hadde en jobb å gjøre, og den måtte gjøres fort.