Hopp til innhold

Derfor får tåka «bølgetopper»

– For å forevige dette må du ha et kamera i umiddelbar nærhet, sier en entusiastisk meteorolog.

Havtåke med bølger. Fra Værøy

TÅKEHAV: Sjeldent passer vel betegnelsen «tåkehav» så godt som på dette bildet fra Verøy.

Foto: June Grønseth

June Grønseth fra Laukvik var ute med kameraet sitt da hun plutselig så tåka bølge seg som marengstopper.

– Heldigvis hadde jeg kameraet rundt livet, for ett minutt senere var det over, sier fotografen som ble svært nysgjerrig på hva det var hun egentlig hadde sett.

Her jeg bor er vi veldig vant med havtåke som kommer som en foss innover landskapet, men dette var ikke hverdagskost, sier Grønseth.

– Kjempefint!

Hobbyfotografen lar seg ofte engasjere over naturfenomen og denne gangen er hun ikke alene.

– Kjempefint bilde!, utbryter statsmeteorolog Eli Anne Esdal ved Vervarslinga i Nord-Norge da vi sender henne bildet på e-post.

Hun har også forklaringa på fenomenet klar.

Hastighetsforskjell mellom tåke og luft

Dette ser ut som Kelvin Helmholz instabilitet og den må man være til stede på riktig tidspunkt for å få bilde av. Det tar nemlig ikke langt tid bør bølgen bryter og den fine formasjonen er vekk, sier hun.

Hun sier at fenomenet Kelvin Helmholz instabilitet oppstår hvis det er hastighetsforskjell mellom luft eller vann (i dette tilfellet tåke) og varm, tørr luft.

– Disse bølgene oppstår når luftmassen over tåka beveger seg, mens tåka som selv ligger i ro.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kelvin-skyer

KELVIN-SKYER: Her er et eksempel på samme værfenomen forografert i Australia.

Foto: Wikipedia

Samme prinsipp som havbølger

Denne gangen ble bølgene foreviget på Verøy, men de er også blitt registrert på planeten Saturn.

Esdal forteller at prinsippet er det samme som de bølgene vi ser på havet.

– Luftmassen blåser i toppen av tåka, på akkurat samme måte som vinden blåser over havet. Dette er altså samme type bølge som du ser på sjøen.

– Kan ikke ha kameraet langt nedi sekken

Hun sier at en fotograf som ønsker å fange et slikt bilde må være rask, fordi bølgene bryter raskt.

– Når en ser på bølger som bryter i fjæra er de på sitt flotteste når de er høyest, altså rett før de bryter. Det samme gjelder når disse bølgene bryter i atmosfæren, man må ikke ha kamera for langt nede i sekken for å få foreviget synet.

Calvin-skyer

MÅLINGER: Slik ser fenomenet ut på radar.

Foto: Wikipedia