Hopp til innhold

– Millardutredning kan ikke løse Lofoten-floken

– Man kan ikke forske seg frem til om man bør utvinne olje eller ikke, det er et politisk spørsmål, sier forsker.

Ti år og over en milliard har vært brukt på utredninger av oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen.

Ti år og over en milliard har vært brukt på utredninger av oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen.

«Vi trenger mer kunnskap». Det sitatet har Arbeiderpartiet gjentatt i det uendelige når de skal argumentere om hvorfor det er nødvendig med en konsekvensutredning av de sårbare havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Det mener de selv om regjeringen de siste ti årene har brukt over én milliard kroner på kunnskap om olje og gass fra Lofoten og nordover. Det viser tall som NRK har fått fra forskere ved Universitetet i Nordland.

Brigt Dale

– Oljeutvinning eller ikke oljeutvinning er et politisk spørsmål, man kan ikke forske seg frem til svaret, sier Brigt Dale.

Foto: Nordlandsforskning

Nå mener seniorforsker Brigt Dale ved Nordlandsforskning at nok snart er nok.

– Det finnes en grense for hvor lenge det er fruktbart å holde på med dette. Den grensen har vi nådd, sier han til NRK.no.

– Et politisk spill

Dale har selv skrevet doktorgrad på det politiske spillet om Lofoten og Vesterålen, og har lest bunkevis av rapporter om de omdiskuterte havområdene.

Han mener det i realiteten ikke lenger handler om kunnskap, men om politikk.

– I utgangspunktet er det ikke noe galt i at vi innhenter kunnskap, en nasjon som vår trenger kunnskap om havet. Men mye av det som samles inn er ikke ny kunnskap, det er kunnskap man allerede har som blir satt sammen i forskjellige rapporter for å tilfredsstille ulike politiske behov, sier Dale.

Å konsekvensutrede området er kun nødvendig dersom man vil åpne for oljeleting, mener han.

– En konsekvensutredning er nødvendig dersom man vil åpne for oljeleting, men man trenger ikke konsekvensutredning for å skaffe mer kunnskap. Den trengs fordi det er et krav i petroleumsloven.

– Kan man forske seg frem til om man bør åpne for oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen?

– Nei, og det er jeg overbevist om at både arbeiderpartipolitikere og andre politikere er fullt klar over. Det dette handler om er at konsekvensutredning er problematisk for det rødgrønne alternativet og i hvert fall et av de borgerlige alternativene, sier Dale.

– Forstår ikke Arbeiderpartiet

Arne Ivar Mikalsen, leder i Nordland Venstre

Arne Ivar Mikalsen i Venstre mener konsekvensutredning er unødvendig.

Foto: Anita Borkamo / NRK
Eirik Sivertsen. Nordland Arbeiderparti

Eirik Sivertsen fra Nordland sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet.

Foto: Arbeiderpartiet

Oljemotstanderne i Venstre kunne ikke vært mer enig med seniorforskeren.

– Vi har tydeligvis god råd når vi kan bruke så mye penger på å få kunnskap som vi allerede har. Vi burde heller bruke hodene på å utvikle næringsveier i regionen. Jeg vil heller bruke tid og penger på det, enn å utrede noe alle fagfolkene mener vi ikke bør gjøre, sier Arne Ivar Mikalsen, førstekandidat for Venstre ved årets stortingsvalg.

Mikalsen kan ikke forstå hvorfor Arbeiderpartiet mener det trengs mer kunnskap.

– Enten så stoler de ikke på de forskningsinstitusjonene, universitetsmiljøene og fagfolk med tung kunnskap. Eller så er dette en måte å trenere prosessen og holde den i gang på, sier han.

– Vi trenger ny kunnskap

I Arbeiderpartiet er de slett ikke enig i at det ikke trengs mer kunnskap for å treffe en beslutning.

– Vi mener vi trenger mer konsekvensutredning fordi det er en systematisk framstilling av de fordelene og ulempene, de risikoene som er der og hvilke tiltak som er nødvendig for hvordan man kan gjøre det på en forsvarlig måte, sier Eirik Sivertsen stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Han mener dette er ny kunnskap man trenger for å treffe en beslutning.

– Det vil være en ny kunnskap og en systematisk samlet fremstilling av om det er forsvarlig å drive oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, sier Sivertsen.

Til dette svarer seniorforsker Dale:

– Jeg er ikke enig i det, for det er ingen ting som tilsier at en konsekvensutredning kan skaffe mer kunnskap enn en hvilken som helst annen kunnskapsinnhenting, sier forskeren.

Han sier vi allerede har fått mye av denne kunnskapen.

– Vi har vært gjennom første del av kunnskapsinnhentingen, som var et kompromiss i den rødgrønne regjeringen. Kunnskapen derfra skulle kunne brukes i en konsekvensutredning, så mye av kunnskapen har vi allerede, sier han.

– Har fått mye nyttig kunnskap

Uansett mener Sivertsen i Arbeiderpartiet at pengene som er brukt på langt nær er bortkastet.

– De siste ti årene har vi samlet mye kunnskap som vi ikke har hatt. Det har vært et viktig grunnlag for en fornuftig forvaltning av havområdene. I tillegg har det vært en del seismikk samfunnet har hatt inntekter av, så totalsummen blir noe lavere, sier han.

Dale er enig med arbeiderpartiet i dette, men er likevel klar på at det finnes en grense for hvor lenge forskerne bør få i oppgave å besvare det samme spørsmålet for politikerne.

– Mye av denne kunnskapen ville vi måttet hentet inn likevel. Men det finnes en grense for hvor lenge det er fruktbart å holde på med dette. Den grensen har vi nådd, sier Dale.

– Før eller senere treffer vi en beslutning. Historien vil vise om det blir en god beslutning eller ikke, avslutter han.