Kona fikk alzheimer da hun var 61

Fra 2020-2040 regner man med at det blir dobbelt så mange demente i Norge.

Willy Haldorsen fra Sulitjelma i Fauske kommune oppdaget at ikke alt var helt som det skulle være med kona da hun var 61 år.

– Det var små ting som jeg ikke fikk til å stemme. Men jeg klarte ikke å forbinde det med alzheimer, siden hun var såpass ung. Til å begynne så hadde jeg problemer med å skjønne det, men i ettertid er det lett å se det, sier Haldorsen.

Spøken forsvant

Også Per Soknes fra Fauske har en kone med demens. Da de første tegnene kom tok de det ikke så tungt.

– Det var jo småting i hverdagen, som å ta ut av oppvaskmaskinen og vaskemaskinen. Det var vanskelig å finne tingene igjen etterpå. Å lete etter brillene er også et typisk eksempel. Vi spøkte med det til å begynne med, men etterhvert så forsvant smilet og spøken, sier Soknes.

Kona til Soknes bor i dag på Fauske Helsetun. Hun er en av over 70.000 demente i Norge. De neste årene vil behovet for hjelp fra demente øke kraftig.

Etterkrigsbarna kommer

– Det har vært realtivt lave barnekull fra 1930 til etter krigen, men så kommer det kjempestore barnekull. Det er de som fra 2020 og fremover vil bli eldre. Da kommer mange i en alder da det er stor risiko for å utvikle demens, sier Arnfinn Ek, daglig leder for nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

Geriatrisk sykepleier Erna Josefsen i Fauske kommune jobber i et team som drar hjem til familier for å kartlegge demens.

– Det er viktig at de får en riktig diagnose, og at det blir gjort en kartlegging og en diagnostisering. Det bør gjøres på et tidlig stadium, slik at den som er syk også kan være med og bestemme litt om fremtiden sin, sier Josefsen.

• Les også: Mener teknologi er fremtiden for eldreomsorgen i Norge
• Les også: Språkvansker fører til alvorlige avvik på sykehjemmene

Pårørendeskoler

Som noen av de første i landet startet i år de tre nabokommunene Sørfold, Fauske og Salten egne pårørendeskoler for familier rammet av demens. For behovet for mer kunnskap er stort.

– Alle som blir rammet av dette, både den nærmeste familie og nære venner av den syke, kan ha god nytte av å gå på pårørendeskole. De får kunnskap om sykdommen, og om hvordan deres egen reaksjon kan bli. For det vet man heller ikke. Det er også viktig å lære hvordan man skal kommunisere med den som er syk, sier Josefsen.

Målet er at alle kommuner i Norge innen 2015 skal tilby pårørendeskoler for demente. Og det at flere lever lengre, i kombinasjon med eldrebølgen, gir store utfordringer, sier Ek.

• Les også: Vil GPS-spore demente
• Les også: – For få sykehjemsplasser i Oslo

– Vi vet i dag at cirka 80 prosent av beboere på norske sykehjem har en demenslidelse. Det vil si at demens er en veldig stor del av det man må ta omsorg for i sykehjemmene. Og bare halvparten av personer med demens er innlagt på instutisjon, og den andre halvparten må få hjelp hjemme, sier Ek.

Sørger over sykdommen

For Per Soknes på Fauske ble ikke pensjonisttilværelsen med kona slik han hadde tenkt.

– Man hadde jo kanskje sett for seg en annen alderdom enn det det ble. Og det at ens nærmeste får en slik sykdom - man mister jo henne litt hver dag, for å si det slik, sier Soknes.