Dette fant forskerne på havbunnen

I en måned har forskere vært på tokt langs norskekysten.

Områdene som ble undersøkt var Vesterålen i Nordland og havområdene utenfor Trøndelag og Nordmøre.

Turen er den siste i en lang rekke av tilsvarende tokt hvor havbunnen utenfor fastlandet kartlegges.

• LES OGSÅ: Her kan du selv forske på livet i havet

På 2500 meters dyp

Denne gangen ble det meste ble det tatt prøver helt nede på 2500 meters dyp.

Men hva er det de ser etter?

– Vi må se etter alt! Vi kan ikke overse noe, sier toktleder Pål Buhl-Mortensen som forteller at forskningsprosjektet er organisert av Mareano, Havforskningsinstittutet, kartverket og Norges Geologiske Undersøkelser.

– Formålet er å kartlegge mest mulig av havbunnen, for å på den måten kunne lage bedre forvaltningsplaner, sier Mortensen.

Mye liv på havbunnen

Langt nede i mørket lever en rekke organismer i det kjølige vannet. For å kunne dokumentere livet her nede brukes en rekke instrumenter.

Videokameraet er spesielt viktig i så måte.

– Kameraet vi har senkes ned i dypet og har et sterkt lys for å kunne filme der nede, sier Buhl-Mortensen.

Han sier at de i løpet av ferden sørover har kommet over en rekke spennende funn.

Hemmelighetsfull Blyant-kråkebolle

En av de mer kuriøse funnene var kråkebollen som populært kalles Blyant-kråkebollen.

– Den har jo ganske tykke tagger og på engelsk kalles den opp etter blyanter, forklarer toktlederen.

Han sier at det ikke er forsket så mye på denne arten, men sier den er ganske så altetende.

– Den spiser det meste på sin vei, men ellers vet vi ikke så mye om denne arten.

Den ikke finnes nært land og du må på ganske dypt vann for å finne den. Dermed er det i hvert fall ikke noen fare for å tråkke på den når du tar deg et bad i sommer.

Tegn fra eldgamle undersjøiske ras

Men det var ikke bare underlige kråkeboller forskerne kom over.

Funnene fra havbunnen viser at undersjøiske ras fra flere tusen år tilbake i tid, påvirker faunaen i dag. I tilfelle fra Storegga ble det gjort ved at det dannes store, faste og harde sedimentbølger langt nede i rasområdet.

Forskerne oppdaget også tre nye felt med korallrev og et fossil av en blekksprut som levde for 200 millioner år siden.

Det har spesialister fastslått, ut fra andre liknende funn og bergtypen. Etter nærmere undersøkelser fant de ut at avtrykket stammer fra en blekksprut som levde i juratiden, en såkalt ammomitt.

– Nå skal vi gjennomgå alt materialet vi har hentet inn. Deretter skal vi kategorisere artene vi har oppdaget og se hvilke områder det bør tas spesielt hensyn til.