Forsvaret bombet med napalm i Bodø: – Vi fant på mye rart

Én av dem som fikk stifte nærmere bekjentskap med brannbombene var tidligere jagerflypilot i 331-skvadronen i Bodø, Per O. Kjendlie.

– Vi holdt på et par tre dager og gjorde flere forsøk, erindrer han.

Året var 1957 og Kjendlie og de andre jagerflypilotene i Bodø slapp napalmbomber på vestsiden av flyplassen i byen. Kjendlie, som også var en ivrig amatørfotograf, gjorde opptak av øvelsene.

– Filmen viser at noen ganger er det bare gnister, andre ganger blusser det veldig godt.

Han forteller at jagerflypilotene selv eksperimenterte seg fram til den beste blandingen.

– Jeg husker at vi sto inne i en av hangarene og lagde forskjellige blandinger for å se hva som brant best. Vi hadde nok fått oppskrifter fra amerikanerne, men vi ville se om vi kunne lage det litt bedre.

– Husker du hva dere brukte?

– Det husker jeg ikke nøyaktig, men jeg tror vi blanda bensin og diesel.

For kaldt i Norge

Da jagerflypilotene i Bodø testet napalm på slutten av 1950-tallet ble det sett på som et standard våpen blant NATO-landene. Det forteller tidligere generalinspektør for Luftforsvaret, Olav Aamodt. Han var også jagerflypilot på 1950-tallet.

Ifølge Aamodt ble napalm introdusert i det norske forsvaret gjennom den amerikanske våpenhjelpen, men det ble ingen suksess.

– I kalde strøk som i Norge, så viste det seg svært lite brukbart. Vi trente ikke mer med det enn et par runder i 1950-åra, sier Aamodt.

Simulerte atombombe

Napalm ble likevel brukt i det norske forsvaret under øvelser til langt ut på 1960-tallet. Det var kald krig og dersom Sovjetunionen skulle angripe Norge, var det venta at supermakten ville bruke atomvåpen.

En napalmbombe kunne skape en soppformet røyksky som liknet en atomsprenging.

– Napalmen vi hadde på lager brukte vi opp på slike demonstrasjoner, sier Aamodt.

Dette kommer også fram i boka «Fryktens likevekt» fra 2001 av forfatterne Rolf Tamnes og Kjetil Skogrand:

«På 50-tallet hadde norske fly simulert fiendtlige atomangrep under feltøvelser, og atomdetonasjoner hadde tidvis blitt simulert ved sprengninger som skapte atomliknende røyksopper, for eksempel ved bruk av napalm».

Ifølge Skogran slo forsvarsministrer Otto Grieg Tidemand i 1968 fast at fysisk markering av atomvåpensprengninger under øvelser skulle unngås.

For den pensjonerte jagerflypiloten Per O. Kjendlie ble det med øvelsen høsten 1957.

– Jeg opplevde dette bare én gang. Det var en tid da vi hadde det veldig fritt i forsvaret. Vi fant på mye rart.