Derfor kan kraftprisen bli lav i årene som kommer

Som NRK skrev tidligere denne uken var fyllingsgraden i norske vannmagasin på 84,4 prosent ved utgangen av årets siste uke. Nivået har ikke vært så høyt på over 30 år.

Senior konsulent Marius Holm Rennesund ved THEMA Consulting Group, som har bred erfaring fra energimarkedene, sier den høye fyllingsgraden gjorde 2015 til et godt år for forbrukerne.

– Ifølge tall fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool spot ble gjennomsnittlig kraftpris i 2015 på om lag 21 €/MWh eller 20 øre/kWh på dagens valutakurs. Dette er det laveste nivået siden år 2000, sier Rennesund til NRK.

Fortsetter dette året

Det høye magasinnivået, sammen med de lave prisene man nå ser på kull og CO₂-kvoter, fører til forventninger om lave kraftpriser også i 2016.

– Vi ser at markedet tror på kraftpriser på i overkant av 20 øre/kWh også fram mot 2020. Grunnen til de lave prisforventningene er først og fremst en forventning om lave priser på kull og CO₂-kvoter også frem mot 2020, kombinert med et økende kraftoverskudd.

Kraftoverskuddet kommer som følge av at vi gjennom elsertifikatmarkedet får inn mye ny fornybar energi i Norge og Sverige og at det bygges kjernekraft i Finland samtidig som forbruksveksten er forventet å være relativt lav.

– De lave prisene vil føre til lavere inntjening for kraftselskapene. Dette vil igjen føre til lavere utbytte for deres eiere som i stor grad er kommuner og fylkeskommuner. Vi ser også et sterkt kostnadsfokus hos en del kraftselskaper som følge av forventninger om lave kraftpriser i en lengre periode fremover.

Lavere eller høyere nettleie?

I sosiale medier har imidlertid folk tatt til orde for at skriveriene om billig strøm ikke stemmer helt overens med virkeligheten.

«og enda ska nettleia øk... heng ikke på greip i det heletatt, de produsere og selge meir strøm enn de har gjort på en mainnsalder, så dobler de nettleia fra ene året til det andre», skriver en leser i et kommentarfelt på Facebook.

– Når det gjelder nettleien er det en monopolvirksomhet som er regulert av NVE og settes etter faste prinsipper. Isolert sett vil lavere kraftpriser føre til lavere nettleie, poengterer Rennesund.

Dette skyldes at når strøm transporteres i strømnettet, oppstår det alltid et fysisk tap i nettet. Nettselskapene må dekke kostnadene ved dette nettapet, og kostnadene ved dette inngår i nettleien.

– Hvis kraftprisen øker, koster det mer å kjøpe inn kraft for å dekke nettapet. Påvirkning på nettleien; den går opp. Hvis kraftprisen synker, koster det mindre å kjøpe inn kraft for å dekke nettapet. Påvirkning på nettleien; den går ned, sier Rennesund.