Denne skal rydde verdenshavene for søppel

NRK har tidligere skrevet om de globale utfordringene med marint avfall. Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene, og hele 75 prosent av dette er plastikk.

– Problemet er enormt. Det er først nå vi begynner å se hvor alvorlig dette egentlig er, sa WWFs Fredrik Myhre i forbindelse med en sak NRK publiserte i går.

• Les også: Denne isen kan være full av plastbiter

Regjeringen regner marint søppel som et globalt problem, og skriver på sine nettsider at omfanget er økende, hovedsakelig fordi lite søppel fjernes fra verdenshavene.

– De fleste aktiviteter i og i tilknytning til havområdet bidrar til marin forsøpling, slår Klima- og miljødepartementet fast i en tidligere publisert stortingsmelding.

Problemet har fått økt fokus siden inngangen til millenniet, men fremdeles mangler et effektivt system som kan samle opp de globale avfallsmengdene.

Nå kan imidlertid en 19-åring fra Nederland ha funnet fram til en løsning.

– Mangler løsninger

– Jeg ble først oppmerksom på problemet da jeg var på ferie i Hellas som 16-åring. Da jeg badet i havet så jeg flere plastposer enn jeg så fisk. Siden plastikken ikke forsvinner av seg selv, stilte jeg meg selv spørsmålet om og eventuelt hvordan dette er mulig å rydde opp.

Det forteller Boyan Slat til NRK.no. Han er grunnleggeren av «The Ocean Cleanup» – et prosjekt som hevder å ha funnet et kommersielt levedyktig system som kan rydde opptil 70.000.000 kilogram med plast over en periode på 10 år.

Det tilsvarer halvparten av all plast som for tiden flyter rundt i den nordlige stillehavsstrømmen, ifølge sidens faktaark.

Når NRK tar kontakt er Slat på en konferanse i USA i regi av tidligere presidentkandidat John Kerry.

Han starter intervjuet med å vise til et stort misforhold mellom mengden plast som produseres hvert år, og den mengden plast som blir sendt inn til gjenvinning.

– Det betyr at svært mye havner i miljøet. Vi bør jobbe preventivt for å hindre at mer avfall havner i havet. Men når det gjelder det som allerede ligger der, så mangler vi storskala løsninger som kan håndtere problemet, sier Slat.

Tenker nytt

Slat startet med prosjektet allerede i september 2011, den gang sammen med en venn under hans tid på videregående. De undersøkte omfanget av problemet, og årsakene til at søppelet var så vanskelig å samle opp.

April påfølgende år ble prosjektet premiert med Beste Tekniske Design på det anerkjente tekniske universitetet i Delft, hvor Slat også kom til å starte studier innen luftfartsteknologi samme år.

– Jeg har alltid vært interessert i ingeniørkunst, og prosjektet gikk snart utover rammene til skolen, sier Slat.

Snart to år senere har den unge entreprenøren over 100 frivillige ingeniører og forskere med seg på laget. Resultatet av et storstilt, internasjonalt samarbeid ble for få uker siden synlig i form av en drøyt 530 sider lang rapport som konkluderer med at metoden både er teknisk og finansielt mulig.

Rapporten dannet også utgangspunkt for en pressemelding som ble sendt ut til media i begynnelsen av juni, og som har skapt stort engasjement i internasjonale forskningsmiljøer.

I denne pressemeldingen trekkes det fram at den tradisjonelle måten å rydde søppel på kommer til kort hvis problemet skal håndteres på et globalt nivå.

– Har møtt mye skepsis

I motsetning til tradisjonelle metoder med bruk av skip og ulike former for nett, baserer Slats konsept seg på å utnytte vindens og havstrømmenes evne til å transportere plast og avfall mot en felles plattform for oppsamling.

– Alle konseptene som er utviklet så langt, baserer seg på fartøy med nett. Dette fungerer ikke, fordi man da også fanger opp maritimt liv. Det vil også ta tusenvis av år å gjennomføre en opprydding på globalt nivå, sier Slat.

– Nå, for første gang i historien, har vi bevist at vi kan rydde alt søppelet som ligger der ute innenfor en tidsramme på relativt få år – sammenlignet med andre metoder.

– Hvordan har responsen vært?

– Jeg har møtt mye skepsis, men etter å ha gjennomført omfattende studier og bevist at dette er mulig, har responsen vært overveldende. En global havopprydding har lenge blitt ansett som vanskelig, om ikke umulig, med billioner av dollar i omkostninger. Jeg har angrepet problemet på en annerledes måte.

Seks ganger mer plast enn plankton

Den omfattende rapporten, som kan leses i sin helhet på Internett, starter med en gjennomgang av de utfordringene det moderne samfunn står overfor per i dag: 300 millioner tonn plast produseres årlig, og en andel av dette ender opp i miljøet hvor det tar livet av minst en million sjøfugl og hundretusener av marine pattedyr hvert eneste år.

Plasten truer dermed overlevelsen til mange truede arter, og rydding av strandlinjer koster myndighetene opp til 25.000 dollar per tonn, slås det fast.

Plasten dras med havstrømmene, og konsentrerer seg i og rundt gyrer i alle verdenshavene. I disse gygrene er det i snitt seks ganger mer plastikk enn dyreplankton, regnet i tørrvekt.

«Men selv om konsentrasjonen av syntetiske materialer er høy i disse gygrene, er avfallet fremdeles spredt ut over et enormt område på flere millioner kvadratkilometer. Havet er heller ikke en spesielt hyggelig plass å jobbe i», skriver forskerne videre.

Skal kunne rydde 7900 ganger raskere

Løsningen er en passiv tilnærming til hele problemet, forklarer Slat.

– Hvorfor gå gjennom havene, hvis havene kan bevege seg gjennom deg? Ved å benytte et system med lange, flytende armer, kan verdenshavene i teorien vaske seg selv, forklarer han overfor NRK.

Konseptet baserer seg på det faktum at vannmassene er i kontinuerlig bevegelse, og dermed drar med seg de enorme søppelmassene i et forutsigbart mønster.

Strukturen baserer seg på to armer som sammen danner en V. Hver arm har en lengde på 50 kilometer, og har en innsamlingsplattform i midten. Selve plattformen har en bufferstørrelse på 10.000 kubikkmeter, drives av 162 solcellepanel og tømmes cirka hver 1,5 måned.

Systemet skal være enkelt å skalere, og billig å drifte: Prisen på å samle sammen 1 kg med plastikk er beregnet å koste 4,53 euro, noe som er 33 ganger billigere en konvensjonelle oppryddingsmetoder, samtidig som det gjennomføres 7900 ganger raskere. Strukturen skal også tåle storm og hardt vær.

– Konseptet bruker ikke nett, noe som gjør det mulig å fange partikler mindre enn det andre metoder klarer. Det gjør også at det er skånsomt overfor økosystemet, sier Slat, som i mai 2013 ble kåret til en av verdens mest lovende entreprenører under et internasjonalt event.

Trenger to millioner dollar

Via sin nettside er organisasjonen nå i gang med å crowdfunde en serie med tester som til slutt skal ende opp i en fullt fungerende pilot.

I skrivende stund har de allerede fått inn over 647.000 dollar fordelt på nesten 15.000 givere. Målet er to millioner innen en tidsramme på 100 dager.

Hvis prosjektet lykkes, vil det potensielt bli den største globale opprydding av marint søppel i historien.

– Nå er vi i gang med andre fase av prosjektet, hvor målet er å ha en full operasjonell prototyp innen tre år. Alle som er interessert i å bidra, kan besøke vår hjemmeside for detaljer, sier Slat.

(Slik ser konseptet ut i teorien. Artikkelen fortsetter under)

– Interessant

Norske havforskere beskriver prosjektet som interessant.

– Vi har ingen gode løsninger på problemet i dag. Det er grunn til bekymring, spesielt når det gjelder plast. Vi vet ikke hvor lang tid det tar før syntetiske materialer blir brutt ned i naturen, men det er antatt at en del av disse stoffene blir værende i miljøet i flere hundre år.

Det fastslår Bjørn Einar Grøsvik hos Havforskningsinstituttet, som blant annet forsker på miljøgifter.

– Det er blitt identifisert store områder med virvelstrømmer i verdenshavene der vi ser at søppel og mikroplastikk partikler hoper seg opp. Dette er observert både i Stillehavet og i Atlanterhavet.

– Vi vet at plast kan inneholde miljøgifter som overføres mellom næringskjedene, men vi har for lite kunnskap om forekomsten av og hvilke effekter dette har på ulike organismer.

– Er prosjektet realistisk?

– Prosjektet er spennende og jeg håper de får til å prøve det ut. Men jeg vil tro det er store utfordringer med slike systemer i åpne havområder på grunn av fysiske påkjenninger ved dårlige værforhold, avslutter han.

(under kan du se en video som organisasjonen har publisert på Youtube)