Hopp til innhold

Denne skal stoppe lakselusa

Forskerne håper en enkel oppfinnelse skal beskytte laksen fra parasitten som koster fiskeoppdretterne flere hundre millioner kroner hvert eneste år.

Lusesnorkel i laksemerd

DETTE ER EN LUSESNORKEL: I laksemerda er det satt en innretning som skal hindre lakselus i å nå inn til fisken.

Foto: Havforskningsinstituttet

– Prinsippet er så enkelt! Ved å holde fisken unna parasittene, har vi klart å redusere antallet lus på laksen med 75 prosent, sier forsker Frode Oppedal i Havforskningsinstituttet.

Oppdrettsnæringa i Norge har vokst raskt de siste 20 årene, i fjor eksporterte de laks for nærmere 30 milliarder kroner. Men hvert år forårsaker lakselusa tap på rundt 500 millioner kroner, ifølge Havforskningsinstituttet.

Lusesnorkel i laksemerd

SLIK SER DEN UT: Slik ser «lusesnorkelen» ut i merden. Denne skal ifølge forskerne hindre lakselusparasitten i å nå laksen.

Foto: Havforskningsinstituttet

Lusesnorkelen stopper parasitten

Ifølge forskeren skal «lusesnorkelen» stoppe parasitten fra å feste seg på

Forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet

Forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet

laksen.

– Lakseluslarvene flyter rundt i vannmassene, og det gjør de nært havoverflaten. Dersom laksen svømmer rundt i de øverste meterne, så fester larvene seg på laksen. Det vi har gjort, er å sette et tak på merden på tre til fem meters dyp, sier Oppedal.

Det er Havforskningsinstituttet, forskningsrådet og næringa selv som har gått sammen for å prøve ut oppfinnelsen på blant annet to anlegg like utenfor Bergen. Men Oppedal sier at de ennå ikke er helt i mål.

– Det å sette tak over laksen er ikke bra over lengre perioder. Fordi den trenger luft for å fylle svømmeblæra, den har åpen svømmeblære, og må til overflaten for å gulpe i seg luft for å fylle denne. Derfor har vi laget et rør opp fra dette taket, slik at den kan svømme opp dit og fylle luft, for så å svømme ned igjen. Dette røret er vanntett, slik at luselarvene ikke kommer inn til laksen som svømmer opp og ned, men nå må vi få fisken til å bruke denne snorkelen mer, sier han

Lusesnorkel

SLIK FUNGERER LUSESNORKELEN: Her er Havforskingsinstituttet illustrasjon over hvordan lusesnorkelen fungerer. Utfordringen, er ifølge forsker Frode Oppedal, å få fisken til å lære at det ikke er farlig å gå opp for å fylle svømmeblæra med luft ved å svømme opp og gjennom røret.

Foto: Havforskningsinstituttet

Må vente med å ta snorkelen i bruk

I det første forsøket deres vokste laksen dårlig, noe Oppedal mener skyldes at laksen ikke fikk nok mat, på grunn av at en del av foret ble sittende fast i taket de foret gjennom. Mens i det andre forsøket som ble gjort i vinter vokste fisken som normalt, men det ble det funnet en del skader på snuten til laksen.

– Det kan tyde på at han ikke hadde fylt tilstrekkelig med luft til å holde seg nøytral om natten, og dermed stanget han oppunder taket, hvor han har fått disse snuteskadene.

Oppdal sier snorkelen ikke fungerer godt nok ennå, og de skal nå finne en måte å lokke fisken opp for å trekke luft i snorkelen. Enn så lenge må oppdrettere vente med å ta nyvinningen i bruk.

– Vi mener at man ikke skal hoppe på det med en gang, gi oss et halvt år til, så kan vi si om vi kan bruke dette kommersielt, eller ikke.

Odd Strøm

BRUKER 20 MILLIONER HVERT ÅR PÅ LAKSELUS: Daglig leder i Nova Sea sier de bruker 20 millioner hvert år på å bli kvitt lakselusa, i tillegg har de og andre aktører i næringa forsøksprosjekt gående, som skal stoppe parasitten.

Foto: Beth Mørch Pettersen / NRK

– Viktig for å bevare villaksen

Daglig Leder Odd Strøm i Nova Sea på Lovund i Nordland har registrert resultatene fra lusesnorkelen, og sier dette bare er en av svært mange metoder som blir testet ut i næringa. Han sier de har brukt rundt 20 millioner kroner årlig de siste fire årene på å bli kvitt lakseparasitten med kjemikalier.

I tillegg prøver de ut rognkjeks som rensefisk i merdene hos laksen, som spiser lusa, og de prøver nå ut noe han kaller et «luseskjørt».

– Det er en finmasket innretning rundt hele merden som går ned til seks meters dyp. For det er det dybdeområdet som lusa opererer i. Vi prøver å sperre lusa ute, på samme måte som lusesnorkelen holder laksen under seks meters dyp, sier han.

Han forteller at næringa er interessert i å finne metoder som fungerer enkelt i forhold til resten av oppdrettsanlegget, men som er såpass sikkert at det forhindrer lakserømming.

– Lakselusa koster næringa enorme summer. Så det er kjempeviktig for næringa, både med tanke på egen produksjon, men ikke minst for forholdet til villaksen. Vi avluser på så lave nivåer for å bevare villaksen, og ikke primært den fisken vi har i merdene, avslutter han.