Bygger miljøvennlig drømmehus

Ekteparet Ingrid og Benjamin Hjertefølger bygger drømmehuset sitt, som i tillegg er miljøvennlig.

Etter at ekteparet for to år siden, hadde lest en artikkel om et lignende hus i Sverige, dro de til nabolandet vårt, for å se på huset. Da bestemte de seg for å lage en forbedret versjon av det de allerede hadde sett på.

Det var TV2 som først var ute med saken om huset som er det eneste i Norge med eget, fullverdig kretsløpssystem. Det vil si at avløpsvannet i huset blir brukt til å dyrke frem vekster i drivhuset, og all kloakk blir omgjort til gjødsel.

– Kretsløpssystemet gjør at alt avløpsvann i huset blir brukt som vann til å dyrke frem vekstene i drivhuset. Avløpsvannet blir kun brukt til frukt som vokser over bakken, ikke rotfrukt, sier Benjamin Hjertefølger til NRK.no.

– Vannet blir ikke brukt som drikkevann, men det renses og renner ut i en liten dam, som senere kan brukes som badevann, eller til å plante trær og andre planter.

Selvdyrket mat

Til Avisa Nordland sier ekteparet at de bruker mye penger på økologisk mat, men nå kan de dyrke frem egne grønnsaker og frukter.

– Målet med huset er å kunne bli så selvforsynt som klimaet og forholdene her i området legger til rette for. I begynnelsen vil det i liten grad være mulig å dyrke frem noe, men etter hvert vil det øke, sier han til NRK.no.

Med et unikt hus som dette, ligger det mye planlegging bak

– Vi har brukt to år på å planlegge dette huset. Jeg kom over en artikkel, der de hadde laget et naturhus i sverige, så vi besøkte han som eide huset, og da bestemte vi oss for å lage et lignende hus til oss selv.

Eieren av naturhuset i Sverige har hjulpet ekteparet med å designe en forbedret versjon av hans kretssløpsystem, som de skal ta i bruk.

Glasskuppelen som står over huset, skal fungere som et drivhus, slik at familien på fem kan dyrke frem sin egen mat.

– Mellom husveggen og glasskuppelen har vi rundt 80-90 kvadratmeter med drivhus, som går rundt hele huset.

– Der tenker vi å dyrke druer, agurk, paprika, tomater og tropiske frukter som appelsin. Vi vet enda ikke om vi klarer å dyrke frem appelsiner, men vi skal prøve, sier han.

Naturhuset - Nå skal blandingen stampes. - Foto: Benjamin Hjertefølger/Ingrid Hjertefølger /

Nå skal blandingen stampes.

Foto: Benjamin Hjertefølger/Ingrid Hjertefølger

Tar tid

I tillegg til at huset er miljøvennlig, vil det også være værsterkt. Selve huset som er bygget av sand, halm og leire, står inne i en glasskuppel som er både vind- og vanntett.

– Glasskuppelen er designet etter de lokale klimaforholdene, sier han.

Huset står ikke langt fra vannkanten på Sandhornøya, men det er ingen fare for at tidevannet vil ta huset.

– Det finnes hus her på øya som er nærmere vannet enn vårt. Og i tillegg sjekket vi forholdene da det var kjempeflo her i vinter og det så bra ut. Uten å være helt sikker, tipper jeg at huset ligger ti moh og rundt hundre meter fra vannkanten.

Ingen hast

Småbarnsfamilien håper på at huset skal stå ferdig til jul, men de har ingen hast med å bli ferdig.

– Vi har ingen frist for å bli ferdig. Det kommer veldig an på hvor mye hjelp vi får. Veggene bygges for hånd, så alt tar lengre enn ved å bygge et vanlig hus.

– Hvis man er ti mann med fem blandinger hver dag, ville det tatt 20 dager å bygge alle veggene, men nå er vi ikke ti stykker her hver dag.

Med god hjelp fra folk både fra inn- og utland ser det lyst ut.

– Nå er vi rundt 15 stykker som jobber med huset. De som hjelper til er nysgjerrige på teknikkene vi bruker.

Teknikken de bruker blir lært til folket av en lærer fra Danmark. Der lærer de å bruke naturvennlige materialer og teknikker.

– Nå får vi til og med hjelp fra en amerikaner, en fra Argentina og fra Danmark, i tillegg til de som er fra Norge.

Passiv oppvarming

Mange lurer på hvordan temperaturen i huset vil bli, da glasskuppelen fungerer som et drivhus.

– Vi har ventilasjon i taket, som kan slippe ut luft hvis det blir for varmt. I tillegg til det, har vi 2.45 meter lange rør i bakken som henter luft utenfra og kjøles ned under bakken, før den fraktes inn i huset.

– Dette har motsatt virkning om vinteren, i tillegg til at vi kan fyre i vedovnen.

Hjertefølger forteller at de har en passiv oppvarmet sone rundt huset, som de har god tro på.

Naturhuset - Strømmen legges inn i de håndlagde mursteinene. - Foto: Benjamin Hjertefølger/Ingrid Hjertefølger /

Strømmen legges inn i de håndlagde mursteinene.

Foto: Benjamin Hjertefølger/Ingrid Hjertefølger

Med byggemateriale som sand, halm og leire er dette svært miljøvennlig. Som isolasjon tenker de å bruke andre miljøvennlige alternativer.

– Vi vil jo bruke mest mulig miljøvennlige materialer, så vi tenkte å isolere taket med antageligvis linull eller treull, men det har vi ikke bestemt enda. Tanken er å bygge vegger som puster.

Huset vil fungere som et tørkeskap, men de kan selv regulere luftfuktigheten ved å plante mer eller færre planter.

– Det eneste vi trenger å gjøre er å plante og høste frukten, vanning går automatisk på grunn av kretsløpssystemet vårt, avslutter Hjertefølger.

Oppdatering om naturhuset kan du følge på deres egen blogg.

NRK setter pris på at mange bidrar med meninger, erfaringer og synspunkter i kommentarfeltet. Takk for at du begrunner dine meninger og avstår fra personangrep. Innlegg som ikke følger våre regler for deltakelse kan bli slettet.

Flere nyheter

Krigsdrosje - Kristian Moldenæs og Gunnar Nesset med Chevroleten som statsminister Johan Nygaardsvold satt på med. - Foto: Arild Moe / NRK

Faren fikk drosjetur med statsministeren i 1940 – sønnen fikk ei krone av ham

Han var ti år og satt på med farens drosje i Øverbygd krigsvåren 1940. Tilfeldig fikk de en tur med statsminister Johan Nygaardsvold som var på flukt fra den tyske okkupasjonsmakta. Etterpå fikk han en krone av statsministeren. 74 år senere kjører han og NRK samme bilen.

Les saken
Fartsskriver mnipuleringsutstyr skjermbilde - 600 euro koster utstyret som på flere måter kan manipulere vogntogenes digitale fartsskrivere. - Foto: Birger Kjølberg / NRK

Betal fem tusen kroner, og du kan lure fartsskriveren

Statens vegvesen har avdekket at de nye digitale fartsskriverne i bruk i tungtransporten langt fra er sikre. For fem tusen kroner kan hvilken som helst europeisk lastebilsjåfør kjøpe utstyr som gjør det mulig å manipulere fartsskriverne, både mens de kjører og i ettertid.

Les saken

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Banen i Hanarøy idrettshall ble to meter for kort
Raymond Kolbjörnsen har brukt denne uken på å lage denne spektakulære nordlysvideoen.

Flere nyheter

Radio

Radio Nordnytt

Hør siste radiosending fra NRK Nordland

TV-sending

NRK Nordland

Se TV-sendinger fra NRK Nordland igjen

Nordlandsstemmer

Nordlandsstemmer

Les alle ytringene fra Nordland her