Den uvanlige fuglekassen står på en gård i Leirskarddalen i nordlandskommunen Hemnes.
– Det er bare to av de 32 rugekassene som ikke er i bruk, sier ringmerker og ornitolog Per Ole Syvertsen til NRK.no.
Huset ble satt opp like ved en naturlig sandsvalekoloni, som ligger i en sandskrent ikke så langt fra gården. Her hadde det på det meste vært 20 hull.
– Grunneieren Ole-Ivar Øverleir fortalte at det var blitt stadig færre svaler i kolonien. Rødreven kom gjerne på besøk og gravde ut hullene, beretter Syvertsen, som i flere år har kartlagt sandsvalekolonier i Nordland.
Går kraftig tilbake
Selv om reven gjorde innhogg i svalebestanden i Leirskardalen, er det ikke rovdyr som er den største årsaken til at antall sandsvalekolonier går tilbake. Det er påvist at sandsvalen går kraftig tilbake i andre europeiske land, trolig er den også i tilbakegang i Norge. Manglende hekkesuksess skyldes mennesklig aktivitet eller naturlig utrasing av hekkeplassen.
For bestandsutviklingen er det sannsynligvis overlevelsen i vinterområdene i Afrika som har størst betydning. Men tilgang til hekkeplasser i sandbakker, elvebredder og grustak spiller også en rolle.
– Da Ole-Ivar fortalte om problemene i sandsvalekolonien på gården sin,fortalte jeg om britiske erfaringer med kunstige reirhull for sandsvaler, sier Per Ole Syvertsen.
Ole-Ivar Øverleir tente umiddelbart på ideen, og søkte umiddelbart om midler til materiell fra Nordland fylkeskommune. I løpet av våren 2006 ble det oppført en vegg av Leca-blokker med 32 rør i tre høyder. Rørene leder inn til hver sin kasse i et lukket rom bak veggen. Arbeidet ble gjort av Ole-Ivar, Oddvar Øverleir og elever i 5.-9. klasser ved Korgen Sentralskole.
Attraktive reirhull
– Bygget sto innflytningsklart i mai 2006 og ble inspisert av sandsvaler samme sesong. Året etter hekket flere par vellykket i kolonien, og siden har antallet økt år for år, sier Syvertsen.
I rommet bak heggeveggen, kan ornitologen enkelt og trygt ringmerke sandsvaleungene. Svalene får ellers være mest mulig i fred. Før hekkesesongen starter, er det tid for vårrengjøring.
– Ungene våre synes også det er veldig artig med sandsvalene, forteller gårdeier Trine Merete Øverleir Oldernes til NRK.no.
– Hver vår rensker vi ut av kassene. Av og til kan det ligge uklekkede egg eller døde fugleunger igjen, da har barna begravelse for dem ved kolonien. Vi fyller også på med litt ekstra sand, litt inne i selve kassen og litt i inngangen til røret, sånn at svalene får følelsen av at de selv graver reirgangen, sier bonden.
Viser været
Å ha svaler på gården gir flere fordeler.
– Sandsvalene viser oss hvordan været blir. De følger fluene. Flyr de høyt holder finværet seg, men flyr de lavt er det utrygt, sier Øverleir Oldernes.
Årsaken er at insekter er vare for fuktigheten i lufta. Øker fuktigheten, vil insektene søke til et tørrere luftlag, som regel i lavere høyde. Er været i ferd med å endre seg fra tørt vær til nedbør, kan omslaget ofte skje i høyere luftlag før vi merker noe til det ved bakken.
At svalene spiser småkryp, er i seg selv en god ting.
– Svalene tar insekter hele dagen, det er kjempegreit. Det blir jo en del insekter på grunn av kyrne våre. Når det er varmt bruker kyrne å legge seg ned ved kolonien og kose seg. De setter nok pris på sandsvalenes fluesnapping de også, sier hun.