– Mamma burde ha visst bedre. Hun hadde tross alt bodd lenge i Norge da jeg ble født. Jeg tror rett og slett hun bare syntes det var et fint navn. Det uttales jo «Boose» på tyrkisk og betyr «kyss». Jeg tror det var fristende å kalle meg det, ler Buse Ural.
19-åringen er født og oppvokst i Norge, men har foreldre fra Tyrkia. Ifølge en tyrkisk nettside har hun 53 421 navnesøstre i Tyrkia. Men i Norge er det færre som heter Buse, - og kanskje er det ikke så rart?
– Det er et ganske populært jentenavn i Tyrkia. Men på norsk blir det jo langt ifra det romantiske jentenavnet.
– Det er jo morsomt. Jeg ler av det selv, men det er samtidig veldig flaut å introdusere seg for nye folk. Særlig i formelle sammenhenger, da synes jeg det er veldig flaut å si at jeg heter Buse.
- Les også:
Som Odd og Randi på engelsk
Navneforsker Ivar Utne ved Universitet i Bergen har god oversikt over navn som tidligere har blitt kategorisert som «til vesentlig ulempe for barnet». Han var også med på å utarbeide forslaget til navneloven i 2003.
Navneforsker Ivar Utne med på å utarbeide forslaget til navneloven i 2003.
Foto: Marit Stensby / NRK– Noen navn kan være likt et ord på et annet språk, noe som kan gjøre koblingen uheldig. Vi har jo slike navn på norsk også. Norske navn som Odd og Randi, er jo navn som ikke er så kjekke å hete på engelsk. Og det er det motsatte med navn fra andre land som kanskje ikke passer så godt i det norske språket, sier navneforsker Ivar Utne ved Universitet i Bergen.
– For eksempel; det arabiske guttenavnet Musa gir uheldige assosiasjoner på det norske språket. Samme er det med det albanske jentenavnet Drita.
- Les også:
– Ville kalle datteren Diarèe
Det er et eksempel navneforskeren husker spesielt godt.
– Det er et navn som ble stoppet og det var Diarèe. Da fikk de utenlandske foreldrene en telefon fra folkeregisteret, som fortalte dem at det ikke var greit å hete det i Norge. Da valgte foreldrene et annet navn.
I slike tilfeller får foreldrene råd fra folkeregisteret om å droppe navnet. Men de pålegger dem ikke å bytte navnet. Hvis foreldrene insisterer å bruke navnet er det i praksis fritt frem.
– Det er gjerne ment som et velment råd fra folkeregisteret til foreldrene. Man ønsker å gjøre foreldrene oppmerksomme på hva ordet betyr på norsk. Det er ikke lenger et forbud, det var det før. Forbudet ble opphevet da det kom en ny navnelov i 2003.
- Les også:
- Les også:
