Hopp til innhold

Britisk kommandoraid ble skjebnesvangert for Gunnar (96) og Svenn (90)

I dag er det 75 år siden britene gikk i land i Stamsund for å ødelegge bedrifter som forsynte den tyske okkupasjonsmakten. 4.mars 1941 har brent seg inn i minnet til de to brødrene.

Svenn og Gunnar Myklevik, Lofotraidet

Lokalbefolkningen trodde krigen var over da britiske tropper gikk i land i flere havner i Lofoten 4.mars 1941. Britene ga folk i Svolvær friheten i seks timer, før tyskerne tok en knusende hevn. Det britiske raidet fikk følger for brødrene Gunnar (96) og Svenn Myklevik (90) (t.v.) fra Stamsund.

Foto: Kari Skeie / NRK

​I dag er det nøyaktig 75 år siden det britiske kommandoraidet «Operasjon Claymore», som i ettertid er blitt kalt selve «treningsøkten for D-dagen i Normandie».

– Jeg husker at jeg var på vei til skolen da flere folk ropte at engelskmennene hadde gått i land. Vi løp ned til kaia for å ta i mot dem, sier Svenn Myklevik (90).

Ville hindre at tyskerne fikk fisk og olje

4.mars 1941 seilte britiske krigsskip inn til fire fiskevær i Lofoten. Lofotfisket gjorde at Lofoten på denne tiden av året var viktig mål. Skreimengdene i Lofoten kunne forsyne mange tyske soldater i krig. Den andre årsaken var fiskeoljen som gjennom destillasjon kan brukes i framstilling av sprengstoff for den tyske krigsindustrien. Som mange andre i Stamsund denne marsdagen tenkte brødrene at nå er krigen over.

– Det var den sterkeste tanken. At engelskmennene kom betydde at vi ble befridd.

De britiske kommandosoldatene begynte å sprenge trandamperiene og oljetanken. Nazister ble hentet inn.

Trodde Norge var befridd

– Jeg var aldri redd, selv om det var eksplosjoner opg branner rundt oss, forteller 90-åringen.

Storebror Gunnar Myklevik (96) var på jobb på et av fiskebrukene der han saltet rogn. Med morgenlyset så han krigsskip ute i Vestfjorden.

– Det var midt under Lofotfisket og havna i Stamsund var full av båter. Klokka sju var de på tur ut på feltet, men plutselig kom de inn igjen. Båtene heiste norske flagg og da skjønte vi at det måtte være noe. Plutselig kom de bristiske landingsfarttøyene. Vi hjalp dem med å komme i land og fortalte dem blant annet hvor damperiene var. Det ble ikke noe mer arbeid den dagen.

Tok 213 tyskere til fange

Denne marsdagen overmanner 350 engelske og 52 norske soldater – blant dem kaptein Martin Linge – tyskerne i Svolvær. Flere skip på til sammen 19.000 tonn blir senket, deriblant den gang verdens mest moderne fabrikkskip, MS «Hamburg», som den dag i dag ligger inne i havna i Svolvær.

18 bedrifter ble ødelagt og 213 tyskere og 12 NS-medlemmer ble tatt til fange i løpet av de seks timene som handlingene pågår.

Raidet ble av britene betegnet som meget vellykket. De to brødrene trodde at britene var i ferd med å invadere hele Norge. Skuffelsen var enorm da britene dro igjen.

Hevnet seg på bygda

– Vi trodde det var invasjon i hele landet. Frihetskamp, men så fikk høre at de skulle tilbake etter at de hadde gjort det de skulle. De erklærte at frivillige kunne bli med tilbake til England. Britene trengte folk til å forsvare landet sitt.

Sammen med barndomskameraten Odd Dahl er brødrene Gunnar og Svenn Myklevik på Lofoten Krigsmuseum i Stamsund for å markere de 75-årsdagen for Lofotraidet. For alle tre fikk 4. mars 1941 følger.

Her synker "Hamburg"

HER SYNKER 'HAMBURG': Verdens mest moderne fiskefabrikkskip gikk ned under raidet. Skipet ligger på 18 meters dyp i havna i Svolvær.

Foto: Forsvaret

Over 300 nordmenn ble med britene tilbake til England og kjempe krigen derfra. Og mens hjembygda brant, gikk 20-årige Gunnar om bord.

– Det var en sjanse til å komme seg ut av landet og komme seg unna det tyske åket. Vi ønsket jo ikke å arbeide for tyskerene.

I seks korte timer denne vintermorgenen var Lofoten fri fra okkupasjonsmakten. Men det skulle koste lokalbefolkningen dyrt. Rikskommissær Josef Terboven og politiminister Jonas Lie ankom Lofoten dagen etter at de britiske og norske soldatene hadde forlatt. De satte i gang en omfattende avhørs- og arrestasjonsrunde.

Mens storebror dro til England, ble lillebroren tilbake. For Svenn og moren ble det en nervepirrende tid. Bygda fikk merke tyskernes hevn.

– Hus ble brent og folk ble dratt avgårde

Terboven gikk til det skritt å beordre brenning av husene til de familiene som hadde dratt til England. Totalt ble ti familier hjemløse etter at husene ble stukket i brann av tyskerne.

I tillegg måtte hele befolkningen på Austvågøy betale en krigserstatning på 100.000 kroner.

Svenn Myklevik, Lofotraidet

Over 300 kvinner og menn dro over til England – men de hadde ikke anelse om hvilken hevnaksjon som familien ble utsatt for. Svenn Myklevik ble igjen, mens storebroren Gunnar dro til England.

Foto: Kari Skeie / NRK

– Tyskerne hevnet seg mot familiene til de som hadde blitt med engelskmennene. Hus ble brent og folk ble arrestert.

Gunnar hadde i lang tid jobbet i Mosjøen som maler. Det reddet familien hjemme i Stamsund.

– Tyskerne satte bensinkanna på trappa vår også, men en nabokjerring sa at jeg ikke var hjemme. Hun visste ikke at jeg var kommet tilbake, forteller Gunnar.

– Vi regnet med at vi skulle bli arresteret, men vi slapp unna. Heldigvis. Huset vårt fikk stå, men flere av familien til de som hadde dratt ble sendt til fangeleiren Grini, forteller Svenn.

Anny Hestad (f. Johansen) fremst bland de som rømte til England

Over 300 kvinner og menn dro over til England. Anny Hestad (f. Johansen) fremst blant dem som rømte til England

Foto: Bildet er utlånt fra Lofoten Krigsminnemuseum

– Arrestasjonene og brenningen av husa er det sterkeste som henger igjen. Særlig eldre mennesker som ble dratt avgårde. Det har aldri helt sluppet taket, forteller Odd Dahl.

«The darkest hour»

Den utbrente fabnrikken på Kuba i Svolvær våren 1941

Den utbrente fabrikken på Kuba i Svolvær våren 1941.

Foto: Bildet er utlånt fra Lofoten Krigsminnemuseum
Svolvær etter Lofotraidet.

Trandamperiene og fiskefabrikkene ble satt ut av spill – først med sprengstoff på de landbaserte installasjonene.

Foto: Bildet utlånf fra Lofoten Krigsminnemuseum

Mars 1941 var ifølge Churchill «the darkest hour» i Europa. Behovet for en seier var stor.

– Det var viktig for britene for å få opp moralen. Hele Europa lå under jernhælen til tyskerne, og det var viktig å få gjennomført et mottrekk. Det ble «Operasjon Claymore», sier museumsbestyrer William Hakvaag ved Lofoten Krigsminnemuseum.

– Den første totale seieren

«Operasjon Claymore» omtales som andre verdenskrigs første totale seier.

– Det er mulig de vil være uenig i Narvik, men faktum er at kampene i Ofotfjorden endte med at tyskerne kom tilbake og de allierte måtte trekke seg ut – i Lofotraidet ble fienden arrestert, sier Hakvaag.

Hevnet seg resten av krigen

– Gestaposystemet ble tredd ned over oss, og det var mange kontroller og mye bunkersbygging. Det varte helt til frigjøringsdagen. Vi mistet også en del av fiskeriindustrien vår, forteller Hakvaag.

På britisk side var det stor tilfredshet med utfallet av Claymore. Man så det som et eksempel på et vellykket kommando-oppdrag.

Viktig for D-dagen

Operasjon Claymore fikk dekning i engelske aviser.

Operasjon Claymore fikk god dekning i engelske aviser.

Foto: Bildet er utlånt av Lofoten Krigsminnemuseum.

Professor Magne Skodvin ved Universitetet i Oslo mente at Lofotraidet var en treningsøkt for det som etter hvert skulle bli landgangen i Normandie.

– Britene var ikke godt nok trent for å slå til på Kontinentet. Det tok tre år før britene hadde fått nok erfaring til å gjennomføre slike kommandoraid.

Britene var gode til å ta seg fram på havet, men for å gjennomføre kommandooperasjoner måtte våpengreinene samarbeide, og det måtte de lære seg fra grunnen av, ifølge Skodvin.

– For meg framstår dette som en øvelse i hvordan det skulle arte seg når de allierte skal prøve å komme tilbake til Kontinentet, sa professoren til NRK-reporter Svein Arne Gregersen i 1981.

– Må ikke glemme

I kveld forteller de kameratene fra Stamsund historiene sine under 75-årsmarkeringa for Lofotraidet. Håpet er at dagen ikke glemmes.

– Denne dagen har gått i glemmeboka. Det er viktig å minne de unge på hva som skjedde for 75 år siden, sier Gunnar Myklevik (96).

Lofoten ble raidet av kommandosoldater i 1941, og det er en historie som har mange dramatiske elementer i seg.
Program om Lofotradiet 4. mars 1941. Flere vitner forteller. Ved Svein Arne Gregersen, 1981: