Den verdenskjente balansekunstneren Eskil Rønningsbakken har i helga vært i Lofoten for å jakte på nye og spennende steder for hans kroppslige sprell.
– Jeg må trene nesten hver dag for å holde frykten under kontroll. Går det for lang tid mellom hver gang jeg er oppe i høyden, kommer jeg ut av rutinen og jeg blir redd høyden og avstanden ned til bakken, sier Rønningsbakken.
– Før syntes folk jeg var litt rar
Rønningsbakken er fra Stange i Hedmark, men har i løpet av sin karriere blitt kjent over hele verden. I Kina har han også fått sitt eget TV-program.
Her i Norge er han nok mest kjent for sine spektakulære opptredener på kjente landemerker som Prekestolen i Rogaland, men også for at han i 2008 satte verdensrekord i baklengssykling. Da brukte han ukte syv timer på å sykle 142,4 kilometer, mens den gamle rekorden var 113,3 kilometer på seks timer.
– Da jeg startet med dette var det nok en del som syntes at jeg var litt rar, men i dag møter jeg mer respekt og anerkjennelse for at dette er en kunstform som krever mye psykisk og fysisk styrke.
– Prøver å ikke tenke
Rønningsbakken er for tiden i Nord-Norge og og har latt seg rive med av den vakre naturen.
Derfor måtte han ta på seg turndrakten og komme seg opp i høyden.
– Jeg falt veldig for den gamle kaviarfabrikken i Henningsvær. I dag er den et galleri og ligger fantastisk flott til. Derfor måtte jeg opp på taket og teste det ut.
– Hva tenker du på når du balanserer langt over bakken?
– Jeg er veldig forberedt og prøver å ikke tenke så mye. Det er rett og slett ikke rom for de store tankene når man risikerer å dø eller bli alvorlig skadd om man faller, sier Rønningsbakken.
– Akkuat på dette bildet fra Kaviarfabrikken ser jeg på et spesielt punkt nede på bakken, forklarer han.
Var langt nede
På tross av suksessen 34-åringen opplever har han også vært gjennom tøffe perioder.
I fjor fortalte Rønningsbakken om egne selvmordstanker på NRK-programmet Lindmo.
Nå har han fått livet på rett kjøl igjen og reiser for tiden rundt i Norge og opptrer.
- SE VIDEO OM RØNNINGSBAKKEN
– Som å sykle
Rønningsbakken sier han ikke blir lei av den utradisjonelle jobben.
– Nei, da hadde jeg funnet noe annet å gjøre. Dette tar mye tid og motivasjonen må være der. Selv om jeg trener på å ikke bli redd for høyden, så er selve utførelsen noe som sitter dypt forankret i meg. Det er som å sykle.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ: