Astrid var Norges yngste grenselos

– Jeg var egentlig mest redd for å møte på bjørn der oppe i skogen, sier Astrid, som i dag er 81 år gammel.

Den lyshårete jenta var bare ni da en familie på fem fra Trondheim en sommerkveld i 1943 kom til gården. En mye brukt fluktrute til Sverige gikk like forbi hjemgården Linerud i nordlandskommunen Hattfjelldal.

– Familien hadde hørt at folkene på Linerud hjalp flyktninger med å rømme over til Sverige.

Familien het Brekke, hadde to voksne sønner og ei datter som het Klara, og som også var ni år.

– Av det jeg forsto hadde en av sønnene vært dobbeltagent, og var blitt avslørt. Familien fryktet at de skulle bli tatt som gisler, så alle måtte å rømme til Sverige.

Astrid var allerede en erfaren kurer med illegale brev fra motstandsbevegelsen som hennes far Johannes Linerud var en del av. Hun var lommekjent i grenseområdet og fikk oppdraget med å lose familien i trygghet.

– Far hadde sagt at jeg ikke fikk lov å snakke med noen om hvilke folk som kom og gikk på gården. Jeg visste alt måtte være hemmelig. Og jeg visste at jeg måtte passe meg for tyskerne.

Soldater trodde Astrid var flyktning

I den lyse sommernatta gikk Astrid og den norske familien seks kilometer til nærmeste gård på svensk side.

– Der sto svenske soldater og registrerte flyktningene før de ble sendt til Tärnaby for avlusing. Det ble gjort enten de hadde lus eller ikke. Deretter ble de sendt videre sørover i Sverige.

Soldatene skjønte imidlertid ikke at Astrid var grenselos, og trodde hun tilhørte flyktningfamilien. De protesterte da niåringen begynte å gå samme vei hun kom fra.

– De syntes nok jeg var vel ung til å være grenselos. Så jeg måtte bruke litt tid på å forklare. Men jeg fikk gå hjem til Norge til slutt.

Som «takk for hjelpen» fikk 9-åringen et spann fylt med klær. Spannet kom godt med hjemme på gården, for Astrids oppgave var å melke geitene.

– Så egentlig trenger jeg ikke noen medalje, jeg fikk jo belønning, ler Astrid.

Ble kryssforhørt av spioner

I 1944 skjedde det noe som satte en støkk i ungjenta. Hun var ute i skogen for å se etter kyrne da hun ble tatt – og kryssforhørt av to spioner om den ulovlige grensetrafikken.

– Det var rene kryssforhøret. Det var veldig ubehagelig.

Da Astrids mor senere ble arrestert av tyskerne og måtte i forhør i Mosjøen, dukket de samme personene opp.

– De jobbet for tyskerne, og var spioner.

Astrid synes ikke grenselosgjerningen i barndommen er så mye å snakke om.

Gikk med hemmelige brev og pakker

– Det var vanlig at vi gikk mellom gårdene på norsk og svensk side.

Astrid Linerud var ikke bare grenselos under krigen, men også kurer.

Faren Johannes jobbet for Den norske legasjon i Stockholm, som var den norske stats utenriksstasjon i Stockholm i Sverige. Under krigen ble legasjonen et av de viktigste bindeleddene mellom Londonregjeringen og Hjemmefronten, og ved frigjøringen var omkring 1100 mennesker tilknyttet organisasjonen.

Hjelp til norske flyktninger var gjennom hele krigen en viktig oppgave for legasjonen.

– Far sørget for at etterretning ble sendt over til Sverige, og titt og ofte var det jeg som fikk oppdraget. Jeg tok med meg brev og pakker til Sverige, og nye brev tilbake til Norge.

Første gang faren overlot denne viktige oppgaven til Astrid var hun bare 8 år. Kurervirksomheten holdt hun på med til freden kom.

– Jeg visste ikke da at det var hemmelige militære dokumenter. Men jeg skjønte at det var viktig last jeg hadde med meg. Og at det kunne være farlig.

Var ikke redd

Tyske soldater var jevnlig på gården, men ifølge Astrid tok faren aldri sjanser da han sendte datteren ut på de farefulle ferdene.

– Han passet alltid på legge turene til like etter at tyskerne akkurat hadde vært på grensepatrulje. Men mor var nok redd. Det ville jeg vært dersom det var min datter, forteller Astrid.

I starten av 1945 begynte tyskerne å arrestere motstandsfolk, og plutselig en dag dukket fire soldater og en schæferhund opp på gården.

– De var her i to døgn og patruljerte langs grensen. Hele tiden satt det en soldat inne her og passet på oss.

Astrids far skjønte at han måtte komme seg unna.

– En kveld fikk han lov å dra ut i fjøset for å mate dyrene. Han hadde gjemt unna et par ski, og klarte å smyge seg vekk.

– De lot raseriet sitt går ut over mor, men jeg husker at hun svarte tilbake at «Det kunne være til pass når fire tyskere og en hund ikke klarer å passe på han.

Kommentaren falt ikke i god jord hos de tyske soldatene.

– Den ene tyskeren, som het Popin, ropte og skrek at dersom vi ikke gjorde som han sa skulle han stille oss opp på veien og skyte oss.

Men familien overlevde, og ikke lenge etter kom freden, og faren kunne vende hjem fra Sverige.

Gården Linerud har vært Astrids hjem i 81 år. På denne fredfulle plassen på jord har hun tatt seg av dyrene. Hun vet ikke hva som skjedde med familien hun loset til trygghet, men nå har hun fått medalje for sin krigsinnsats. Medaljen, hvor det på baksiden står «Norge takker deg for innsatsen 1939-1945», skal deles ut på frigjøringsdagen 8. mai.

Selv tenker hun mest på folk som er i nød i dag.

– Det er ikke mye fred i verden i dag. Det er jo bare å se på nyhetene. Krig og ufred overalt, sier Astrid Linerud.