Anker ikke Dønna-drapet til Høyesterett

45-åringen ble i tingretten dømt til tvungent psykisk helsevern for å ha drept Bjørn Roar Teigstad (43), som døde etter flere slag mot hodet på Dønna i desember 2013.

I Hålogaland lagmannsrett ble mannen imidlertid frifunnet rett før jul, fordi retten mente han hadde handlet i nødverge.

Nå er det klart at aktoratet ikke anker denne dommen.

– Riksadvokaten har besluttet å godta dommen. Vi var ikke enig i rettens bevisvurdering, men siden det er retten som avgjør skyldspørsmålet, så er det spørsmålet nå avgjort, og vi tar det til etterretning. I det ligger det at tiltalte må anses å være uskyldig, sier statsadvokat Hilde Stoltenberg til NRK, som har vært aktor i saken.

– Kan ikke anke

I dommen fra Hålogaland lagmannsrett skriver lagmannsretten blant annet at det er «[...] bevist utover en enhver rimelig tvil at 45-åringen i sitt hjem var utsatt for verbale og fysiske angrep fra avdøde, og var berettiget til å forsvare seg».

– Lagmannsretten kom til at det ikke kunne utelukkes at det var en nødvergesituasjon. Det er lagmannsretten som avgjør skyldspørsmålet, og det er ikke noe som kan ankes til Høyesterett. Dermed blir dommen stående.

– Hvorfor kan ikke saken ankes?

– Man har i Norge mulighet til å få vurdert skyldsspørsmålet, bevisene i en sak, to ganger. I Høyesterett er det ingen bevisførsel rundt hva som har skjedd.

– Det man kan anke til Høyesterett, er hvis det blir gjort saksbehandlingsfeil. Det er ikke aktuelt i denne saken, og dermed blir dommen stående, sier Stoltenberg.

– En god dom

Forsvarer Victoria Holmen forteller at mannen er glad og lettet over avgjørelsen.

– Han har vært beskyldt for noe som er veldig alvorlig, så han er åpenbart lettet, sier Holmen til NRK.

Hun beskriver dommen fra lagmannsretten som en rettferdig og god dom.

– Min klient er nå i gode hender, og får oppfølging hos helsevesenet.

– Vil dere gjøre noe med tanke på tiden han har sittet i varetekt?

– Han har krav på erstatning for de døgnene han har befunnet seg i varetekt. Det er en direkte følge av at man blir frifunnet.