Fredag i forrige uke presenterte fylkesråd for samferdsel, Hild Marit Olsen planene for en ny tunnel under Alstenfjorden, som skal gå fra Sandnessjøen til Herøy og Dønna.
Prosjektet er tidenes dyreste i Nordland, og vil koste omlag 5,2 milliarder kroner og ta minst 30 år å realisere.
Førsteamanuensis Thor-Erik Sandberg Hanssen.
Foto: Bente H. Johansen / NRK– Dette vil helt klart gå ut over samferdselsstrukturen i resten av fylket, sier førsteamanuensis Thor-Erik Sandberg Hanssen ved Universitetet i Nordland.
– Det er bare en pott å ta av, så da blir det 5,2 milliarder kroner mindre å bruke på andre veiprosjekter.
Vil ha regjeringen med
Men en undersjøisk tunnel på Ytre Helgeland er likevel nødvendig, mener samferdselsråd Hild-Marit Olsen.
– Det er ikke antall innbyggere som er det viktige her, dette handler om næringslivet og de samfunnsmessige behovene framover, sier Olsen.
- Les også:
Hun har stor tro på å få gjennomført prosjektet, men kan ikke gi noen eksakt dato for når tunnelen vil stå ferdig.
– Først må vi få et vedtak i fylkestinget, så starter jobben med å finansiere prosjektet, sier fylkesråden.
Fylkesrådet ser for seg en finansieringsløsning som består av en god porsjon statlig finansiering, men bompenger og fergemidler må også til.
EN MÅNELANDING: – Dette blir en månelanding for Nordland, sa samferdselsråd Hild-Marit Olsen (Ap) under pressekonferansen i forrige uke.
– Usikkert om det er lønnsomt
Så langt er det ikke gjort en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av tunnelprosjektet. Og ifølge transportforskeren vil utviklingen i næringslivet og befolkningen fremover avgjøre om prosjektet blir lønnsomt.
– Hvis folk flytter fra disse tre kommunene og næringslivet ikke vokser før utbyggingen starter, vil det påvirke prosjektet negativt rent samfunnsøkonomisk, sier Thor-Erik Sandberg Hanssen til NRK.
Likevel har han ikke problemer med å forstå hvorfor politikerne ønsker en ny tunnel på Ytre Helgeland.
– Det vil bli kortere reisetid for alle. Spesielt fiskerinæringen vil tjene på det fordi verdien av fisken avhenger av hvor raskt den kommer ut på markedet.
- Les også:
Investerer mest der det er lite folk
Tidligere har Sandberg Hanssen og forskerkollega Finn Jørgensen, også fra Universitetet i Nordland, sett på utbygging og planlegging av 83 riksveistrekninger i Norge fra 2010 til 2019. De fant blant annet ut at det investeres mest der det ikke er så mange innbyggere.
– Det kan tolkes slik, ja. Men veier er også viktige i fylker med mer spredt befolkning og der de er hovedårer, sier Finn Jørgensen til Aftenposten.
