– Under rettssaka mot terroristen har sinnet vokst

Odd Håkon og resten av familien har brukt mye tid på rettssaka mot terroristen. Han har gitt opp å finne svarene på hvorfor dattera ble drept.

Sinnet herjer i kroppen

Men i møte med gjerningsmannen i Oslo tingrett har han kjent på andre følelser enn fortvilelsen.

– Nå kommer det mer og mer, sinnet. Nå er det forbannelsen som herjer i kroppen min. Den forsterkes kraftig når jeg er uheldig og får se han på TV, sier Odd Håkon Johansen.

Kjærlighetsbarnet

Vi møter Odd Håkon heime i Mosjøen. Han tar oss med i parken der Ronja og vennene så ofte oppholdt seg. Like ved ligger skolen der hun var ferdig med første året på videregående, dans, musikk og drama.17 åringen som alltid var der for vennene sine var også familiens midtpunkt.

– Hun var forbuda av alle sine eldre søsken og av Rita og meg. Hun var kronjuvelen, kjærlighetsbarnet.

Å puste i samme luft

Allerede da rettssaka startet, 16 april, var Odd Håkon og resten av familien på plass i Salten tingrett, for å følge videooverføringa fra Oslo tingrett. Da obduksjonsrapporten til Ronja ble lest opp i forrige uke dro de til Oslo. Og møtte drapsmannen ansikt til ansikt, for første gang.

– Først tenkte jeg at det ville bli fælt å puste i samme luft som drapsmannen. Så hadde jeg mest lyst til å gjøre han noe. Men så tenkte jeg at det ikke gå an å synke så djupt.

• Les også: – Tiltalte har ikke forstått alvoret

Årstidene bare passerte

Denne uka er familien fra Mosjøen igjen på plass i Oslo tingrett for å følge rettssaka. Det er ungdommer som var i lillesalen, der Ronja ble drept, som vitner. Før de dro sørover ble det tid til en tur til litt hagearbeid og en tur innom jobben. Odd Håkon er foreløpig 60 prosent sykemeldt.

– Mitt største mål nå er å komme i full jobb igjen.

Ennå ligger løvet fra sist høst tungt rundt solbærtreet i Mosjøen.
Det er så lite Odd Håkon husker fra årstidene som har passert etter at dattera ble drept på Utøya.

– Jeg har levd på sida av det som har vært. Vi brukte bestandig å rake løv i hagen om høsten. Nå ser jeg at vi ikke gjorde det sist høst. Og vinteren, jeg husker ikke om det var mye eller lite snø.

• Les også: – Savnet er ufattelig stort

Svarte dager

Det har vært mange dager, siden 22. juli, da Odd Håkon bare har hatt lyst å gi opp. Men når det har sett som svartest ut har han kommet seg på føttene igjen, også takket være gode venner.

– Vi er kommet nærmere hverandre etter at tragedien rammet. Det er lettere å snakke om følelser. De trenger seg ikke på, men stiller opp og er alltid lydhøre når jeg vil snakke om det som tynger, forteller Odd Håkon.

Rørt over vennskapet

På kafé i den trivelige Sjøgata i Mosjøen venter kameratene allerede på Odd Håkon. Den første tida etter at tragedien rammet stilte de opp og inviterte på tur, for om mulig å avspore tankene noen øyeblikk. Senere er det blitt mangt et kafébesøk for de tre kameratene.

– Å fortelle hva de har gjort for meg, det er ikke gjort i ei håndvending. Det er sterkt det de har gjort, både han Sigbjørn og han John og mange flere, sier han stille.

Beundrer vennen sin

For kompisene er det en selvfølge å være der for vennen.

– Det er så fantastisk godt å være i kontakt med han når jeg vet at han har det vondt og sliter. Det gir i alle fall meg veldig, veldig mye, sier Sigbjørn Larsen.

Sjøl er Odd Håkon tydelig rørt over omsorgen fra kameratene. De på sin side forstår ikke hvordan han har greid å holde seg oppe denne tunge tida etter 22. juli.

– Jeg beundrer Odd Håkon for at han står oppreist. Det er ufattelig det han har klart, sier John Lind.

Frykter nye tragedier

Kameratene ser at noe av gladgutten Odd Håkon e blitt borte etter 22 juli. Sjøl er han mest opptatt av å følge opp ungdommen.

– Min største frykt er at vi skal få en annen tragedie i kjølvannet av det her. Jeg ser ungdom som sliter og det er forferdelig, sier Odd Håkon.

Må tilby de unge hjelp

Flere av kommunene som hadde ungdom på Utøya har fått penger som skulle brukes til å følge opp ungdommen.

– Det er viktig at kommunen er på tilbudssida, sjøl om noen kanskje sier at de ikke trenger hjelp.

Djupt savna

For en pappa gjør det godt med de daglige turene på kirkegården. Denne uka bare avbrutt av et par dager i Oslo tingrett. I dag har noen vært og satt ned et nytt lys på grava. Det er tente lys, døgnet rundt, på det vakre gravstedet.

– Ronja er djupt savna, ikke bare av oss i familien, men av mange fine ungdommer, sier pappa Odd Håkon Johansen, mens han stryker handa varsomt over navnet på gravsteinen.