– Det finnes mange udetonerte bomber på norske lekeplasser

– Det finnes mange udetonerte bomber rundt om på norske lekeplasser. Det er sjokkerende at 15 år etter at Norge fikk forskrifter som skulle gjøre norske lekeplasser tryggere, blir det fortsatt avdekket farlige lekeapparater som tar livet av barn, sier daglig leder Øyvin Vestre i Norsk lekeplassforum (NLF) til NRK.no.

NRK.no skrev denne uka om NRK.no om et lekeapparat til 90.000 kroner i en barnehage som ble stengt på grunn av kvelningsfare. Apparatet ble kategorisert som en dødsfelle – i kategori A – fare for død av en kontrollør i Bodø kommune.

Det finnes i dag mellom 30.-40.000 lekeplasser på skoler, barnehager, borettslag og velforeninger i Norge – så det finnes trolig flere hundre tusen lekeapparater i Norge.

– Mange tusen av disse har alvorlige feil. Verstingen er snorfester som gjør at barn blir sittende fast i verste fall kveles, sier Vestre til NRK.no.

(artikkelen fortsetter under)

Livsfarlig rutsjebane

I over 30 år har Vestre jobbet aktivt med sikkerhet for barn. I løpet av disse årene har han sett mye rart. Men det verste eksemplet på et farlig lekeapparat han har sett var ikke på 1980-tallet.

– Nei det skjedde i 2013. Det er svært skuffende. Vi blir ikke kvitt dette problemet, sier han.

I en privat barnehage kom NLF over en rutsjebane hvor snorer og klær kunne sette seg fast og føle til kvelning eller andre skader.

– Barnehagen hadde ikke hatt årskontroll, og var naturlig nok takknemlig over at det livsfarlige apparatet ble avdekket.

40 kontrollører i hele Norge

I dag finnes det bare i overkant av 40 sertifiserte lekeplasskontrollører i hele Norge. Bare fem av dem finnes i Nord-Norge. I Norge er det ikke krav til sertifisering av personell.

Vestre mener Staten burde sette krav til sertifisering hos dem som skal ha tilsyn med lekeplassene i landet.

– I dag er ordningen frivillig og ikke lovpålagt. Jeg mener at Direktoratet for sikkerhet og beredskap kunne anerkjent at disse ordningene er positive for sikkerhetsarbeidet i Norge. De kunne vært større pådrivere, sier Vestre til NRK.no.

DSB: – Sikkerheten god nok

Direktoratet mener det ikke er behov for lovpålagt krav om sertifisering.

– Vi mener vi har et godt regelverk som regulerer tydelig hvem som har ansvaret. Det er eier av utstyret, enten det er kommuner eller private aktører. De skal følge opp og sikre at barn kan leke trygt, sier avdelingsleder Sverre Limtun i DSB.

– Klarer norske lekeplassaktører å følge opp sikkerhetskravene godt nok?

– DSB mener det er trygt å lekeplasser, både i det private og i de kommunale skolene, barnehagene og lekeplassene. Vi ser at enkelte kommuner har utfordringer, og det er derfor vi har en fag- og tilsynsmyndighet for å ivareta at aktørene tar det ansvaret de skal ha.

DSB fører også tilsyn på kommunale og private lekeplasser. Sist det ble ført tilsyn var mellom 2006–2008

– Da gjennomførte vi i overkant av 30 tilsyn, som viste at enkelte kommuner og barnehager hadde mangler. Disse følger vi kontinuerlig, både i forhold til tilsyn og ulykker, sier Limtun.

Norge var på ulykkestoppen

Øyvin Vestre sier at selv om det fortsatt er langt igjen til alle norske lekeplasser er trygge, var det mye verre på 1980- og 90-tallet.

– Da hadde Norge dobbelt så mange ulykker som nabolandene våre. Best i klassen var Tyskland, som startet dette arbeidet allerede på 1970-tallet. I løpet av ti år var lekeplassulykkene redusert med 70 prosent.

På 1990-tallet satte om lag 20 land seg sammen for å lage en felles standard for krav til underlag, fallsikring, åpninger og fastsetting av snorer.

– Denne standarden brukes av produsenter, montører og inspektører. Etter at vi fikk denne «lekeplasstandarden» ble det veldig mye bedre. I dag er lekeplassene jevnt over trygge, sier Vestre.

Fikk lekeapparat over seg og døde

For ti år siden omkom 12 år gamle Lena Markussen Tømmerås i en tragisk lekeplassulykke på Østbyen skole i Bodø. Hun lekte på et åtte meter høyt lekestativ med slengtau i skolegården. Stålstolpene som bar slengtauene var altfor svake, og knakk tvers av under belastningen.

Lena fikk stativet over seg, og døde på sykehuset samme kveld.

I ettertid kom det fram at innkjøpet av lekeapparatet ble gjennomført uten lovpålagt anbudsrunde. Istedenfor å kjøpe originalversjonen av det såkalte «Tarzan-stativet», kjøpte kommunen en kopi – som skulle vise seg å være livsfarlig.

Både produsenten og selgeren av lekestativet ble dømt for uaktsomt drap.

Det var Øyvin Vestre og hans firma Aktiv Arena AS, som hadde originalversjonen av «Tarzan-stativene». Hans stativ ble vraket av Bodø kommune – til fordel for kopien.

– Ulykken skulle aldri skjedd. Vi hadde forskrifter og standarder som gjorde at en slik ulykke nærmest skulle vært umulig. Det viste seg i ettertid at produsenten ikke hadde foretatt noen styrkeberegning av konstruksjonen eller at kommunen hadde krevd dokumentasjon. Det var en ufattelig tragedie, og enda mer ufattelig fordi den var så unødvendig, sier Vestre i dag.

• Les også: For 10 år siden mistet de datteren i lekeplassulykke
• Les også: Kan bli kvalt i norske lekeapparater
• Les også: 4-åring døde etter barnehageulykke
• Les også: Risikerer millionerstatninger for farlige lekeplasser

Trenger infokampanje

Øyvin Vestre sier lekeplassforumet opplever kritikk fra foreldre som reagerer negativt på at lekeplasser blir stengt.

– Jeg tror vi trenger en opplysningskampanje for å gjøre eiere og brukere av lekeplass oppmerksomme på «verstingene» på lekeplassene, som snorfester, farlige åpninger for hodefeste (åpninger mellom 9 cm og 23 cm) og hardt fallunderlag.