Hopp til innhold

– Terroraksjoner betyr ikke nødvendigvis behov for mer overvåkning

Professor Stig Johannessen frykter mer overvåkning vil innskrenke demokratiet. Han var en av de som torsdag deltok på en konferanse om emnet ved Universitetet i Nordland.

Se direkte: Om terrortrussel, overvåking og sikkerhet i et demokratisk samfunn

SE DIREKTE: NRK strømmer direkte fra seminaret om «terrortrussel, overvåkning og sikkerhet i et demokratisk samfunn», som holdes ved Universitetet i Nordland i dag.

Før jul fortalte Aftenposten at avansert spionutstyr overvåker mobiltelefoner utenfor Stortinget og regjeringskontorene. Avsløringene er et eksempel på økt overvåkning i samfunnet, mener professor Stig Johannessen ved Universitetet i Nordland.

Han er en av dem som torsdag deltar på en konferanse om overvåkning og sikkerhet ved Universitetet i Nordland.

  • Se opptak fra konferansen nederst i denne saken.

– Det som skjedde i Frankrike var forferdelig, og aktualiserer det vi prøver på nå, nemlig å ta initiativ til diskusjoner om hva slags samfunn vi ønsker, sier Johannessen til NRK.

Han ønsker ikke å trekke likhetstegn mellom terroraksjoner og behov for mer overvåkning.

– Det enkle svaret er ofte at man trenger mer overvåkning når trusselen øker. Men for det første er det uklart om trusselen faktisk øker. Det er PST som vurderer dette, og vi får lite innsyn i hva beslutningene bygger på.

– Man kan også si at uansett hvilket overvåkningsregime man innfører, så vil man fortsatt ha denne trusselen.

Vakt utenfor redaksjonslokalene til "Charlie Hebdo".

Frankrike er rammet av terror. På bildet en vakt utenfor redaksjonslokalene til «Charlie Hebdo».

Foto: REGIS DUVIGNAU / Reuters

– Utfordring

Eldbjørg Løwer er leder for Stortingets kontrollorgan, som skal sikre at overvåkninga ikke går lenger enn det loven tillater. Også hun skal fortelle om hvordan de jobber på konferansen.

Eldbjørg Løwer

Eldbjørg Løwer leder Stortingets kontrollorgan.

Foto: Holm, Morten / NTB scanpix

– Det som er utfordrende for oss i dag, er det stadig økende antall saker i kombinasjon med ny teknologi og samarbeid over landegrenser.

Løwer forteller at de har fullt innsyn i hvordan de hemmelige tjenestene fungerer, og er enig med Johannessen i at økt overvåkning er en utfordring for personvernet.

– Tjenestene vil selvfølgelig prøve å være på høyde med en utvikling internasjonalt og teknologisk som gjør dem best i stand til å løse sitt oppdrag. I det ligger en nødvendig politisk avveining med tanke på hva et samfunn kan tåle av overvåkning, og borgernes rettigheter.

– Kan innskrenke demokratiet

Johannessen frykter for en «stille aksept» for det som kan synes å være relativt små inngripen i folks liv.

– Folk flest merker kanskje ikke så mye til endringene. Men over tid vil disse små skrittene innskrenke demokratiet.

Professoren mener mye av den overvåkninga som skjer i dag, er unødvendig.

– Vi ser forslag som går på å samle inn store mengder data som ikke er rettet mot enkeltpersoner. Det er bekymringsverdig i et demokratisk samfunn.

Del 1: ​Krise og handlekraft. Utviklingen i norsk politi etter 22/7

Demokratiseminar ved Universitetet i Nord.

Stig Ole Johannessen er professor i organisasjon og ledelse ved Universitetet i Nordland.

Del 2: EOS-utvalgets arbeid

Overvåkningsseminar ved Universitetet i Nordland. ​Elbjørg Løwer er leder av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

Har vi tilstrekkelig demokratisk kontroll med de hemmelige tjenestene?, spør Elbjørg Løwer, leder av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget).

Del 3: ​Utviklingen mot overvåkingsstaten - konsekvenser for det liberale rettsstatlige demokratiet

Overvåkningsseminar ved Universitetet i Nordland. Her er del tre med Ketil Lund, ​tidligere høyesterettsdommer og leder Stortingets granskningskommisjon for de hemmelige tjenester (1994-96).

​Ketil Lund er tidligere høyesterettsdommer og leder Stortingets granskningskommisjon for de hemmelige tjenester.