Lege Silje Lehne Michalsen (30) reiste egentlig til Sierra Leone for å bekjempe lassafeber. I stedet ble hun selv smittet av ebola. Legen har ikke lagt skjul på at hun ønsker å reise tilbake til Vest-Afrika, men har ikke tatt stilling til når hun skal reise ut igjen.
Kirsten Lehne Pedersen forteller at datteren har samlet krefter hjemme på Andøy.
Foto: Ola Helness– Silje har behøvd tiden fram til nå for å komme seg helt etter at hun fikk ebola. Det er selvsagt skummelt å tenke på at hun skal tilbake, sier Kirsten Lehne Pedersen, som er Silje Lehne Michalsens mor.
Moren støtter helhjertet opp om datterens valg.
– Hvis hun skal jobbe med ebola-ofre, er det ganske stor sannsynlighet for at hun er immun. I hvert fall mot den varianten av ebola som nå finnes i Vest-Afrika. Det gjør at jeg ikke er så bekymret, sier moren til NRK.
Nå skal legen feire jul hjemme i Andøy sammen med familien.
– Det er veldig godt for mor akkurat i år, sier Kirsten Lehne Pedersen.
Moren forteller at hun setter enda mer pris på datteren nå.
– Jeg trodde jeg skulle miste henne. Jeg har fått kjent på følelsen av at det ikke er noen selvfølge at barnet ditt overlever. For en mamma er hun et barn selv om hun er voksen, sier moren til NRK.
Hyllet som helt
Etter at det ble kjent at Silje Lehne Michalsen var smittet av det dødelige ebolaviruset, ble hun omtalt som en helt på sosiale medier. Den 30 år gamle legen takket for all hjelp og ba deretter om å slippe mer oppmerksomhet fra mediene.
– I stedet vil jeg heller utfordre dere til å vende blikket sørover og bruke tid og spalteplass på de virkelige historiene og de virkelige problemene, som jo faktisk foregår i Vest-Afrika, sa hun.
Michalsen er fra den lille bygda Bjørnskinn i Andøy i Nordland. Til vanlig jobber hun som lege i spesialiseringstilling i indremedisin ved medisinsk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Harstad.
I juni dro hun ut på sitt første oppdrag for Leger uten grenser. Hun reiste da til Bo i Sierra Leone for å jobbe med diagnostisering av lassafeber på en barneklinikk. Oppdraget skulle opprinnelig vare fram til desember.
I løpet av de tre månedene Michalsen var i Sierra Leone ble ebolaepidemien i landet gradvis større. Da legen møtte media etter at hun ble friskmeldt i oktober fortalte hun om en arbeidshverdag preget av stadig mer usikkerhet.
– Ingenting skjedde, og vi følte oss hjelpeløse. Og smittetallene bare økte.
- Les også:
Jobbet daglig med smittevernutstyr
BESKYTTET PÅ JOBB: Helsearbeidere på jobb i Sierra Leone. Fra venstre: gynekolog Colette, sykepleier Mattu og lege Silje Lehne Michalsen
– Det første ebolatilfellet i Sierra Leone ble oppdaget bare dager før jeg kom til landet. De påfølgende månedene spredte ebolaepidemien seg i Sierra Leone, og min jobb på sykehuset ble gradvis mer og mer ebolarelatert, fortalte Michalsen.
Lassafeber rammer de aller fattigste i landet, og Michalsen har jobbet under utfordrende arbeidsforhold. Det finnes kun ett sted for lab-testing av lassafeber i hele Sierra Leone. Smitten kan komme fra rotter, men sykdommen kan også smitte mellom mennesker.
Sendt hjem med spesialfly
På en følelsesladet pressekonferanse 20. oktober minnet Silje Lehne Michalsen om at det å ha ebola i Vest-Afrika er noe helt annet enn å være i Norge.
4. oktober begynte Michalsen å føle seg dårlig. Noen tester senere fikk hun sjokkbeskjeden. Hun var smittet av ebola. Silje ble deretter hasteevakuert med ambulansefly fra hovedstaden Freetown, og innlagt på isolat ved Ullevål sykehus. Der sto et massivt apparat med landets fremste smitteverneksperter klare til å ta imot henne.
Hjemme satt familien og fulgte hjemreisen i media.
JOBBER SOM LEGE: Silje Lehne Michalsen på jobb på Harstad sykehus.
Foto: Leger Uten Grenser– Det var en tøff beskjed å få. Jeg trodde jeg var forberedt. Jeg visste det var en risiko. Men jeg var ikke forberedt likevel. Da jeg fikk beskjeden, ble jeg helt satt ut, forteller Siljes mor Kirsten Lehne Pedersen.
For tanken på at noe kunne tilstøte datteren hadde streifet henne.
– Ja, det ville være løgn å si at tanken ikke var der innimellom. Men jeg prøvde å skyve det unna den tanken så godt jeg kunne.
I dag er moren fylt av lettelse og takknemlighet.
- Les også:
– Når det først skjedde, må man jo bare være takknemlig og glad for at hun ble fraktet så fort hjem til Norge og fikk så god oppfølging og behandling.
Kirsten Lehne Pedersen har stor respekt for folk som melder seg som frivillige og reiser ut for å hjelpe andre.
– Selv om jeg er urolig, er jeg også stolt av henne. Jeg føler jeg forstår mer nå om hvorfor hun vil reise ut igjen. Jeg har ikke noe annet valg enn å støtte henne, selv om jeg vet jeg kommer til å bli bekymret igjen.
- Les også:
- Les også:
