Denne uka legger forskere ved Nordlandsforskning frem en rapport utarbeidet for Nordens velferdssenter i Stockholm. De har dybdeintervjuet unge som sliter psykisk på Island, Færøyene og her i Norge.
Mye viser seg å være likt for ungdommene. Felles for alle er at problemene startet i barndommen.
– Mange av de som sliter med å gjennomføre skole, ikke kommer inn i arbeidslivet og som har dårlig psykisk helse, har opplevd vanskelige oppvekst og barndomsforhold, sier seniorforsker ved Nordlandsforskning Cecilie Høj Anvik.
Forteller om mobbing og ensomhet
Det er første gang forskere har belyst situasjonen til ungdom som sliter psykisk i tre nordiske land. I alt er 22 unge intervjuet i forbindelse med rapporten som har fått navnet «Når noen må ta regien».
Halvparten av de intervjuede forteller at de ble mobbet i oppveksten.
– Mobbing i barneårene er en sterk og klar gjenganger. Det samme er ensomhet, og disse to er ofte koblet sammen, sier Høj Anvik.
– Ofte er også slik at ingen har «sett» eller tatt tak i mobbingen, til tross for at det har funnet sted i klasserommet eller i skolegården.
For å få formidlet forskningsresultatene har Nordlandsforskning leid inn elever fra medier og kommunikasjon ved Bodin videregående skole. De skal lage kortfilmer om funnene i rapporten som kommer ut denne uka.
Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK– Ser ikke veien videre
Det ungdommene har fortalt har gjort inntrykk på de erfarne forskerne.
– De fleste vi har snakket med er fra 18 til 20 år. Når de gir veldig sterkt uttrykk for at de ikke ønske å leve lengre så er det klart det gjør inntrykk. De er bare helt i starten av livet og ser ikke veien videre, sier Høj Anvik.
– Mye det går an å gjøre noe med
Felles for nesten alle ungdommene som er intervjuet er at de har falt ut av videregående skole og arbeidsliv.
– Det viktigste er at vi nå har fått kartlagt hvor sammensatte utfordringene deres er. Dette er et av de største folkehelseproblemene vi har når det gjelder ungdom, sier Høj Anvik.
Hun håper rapporten deres fører til at ungdom som sliter greier å snakke om problemene sine.
– Åpenhet gjør det mye mindre farlig. Mange av utfordringene de beskriver er jo forhold som det går an å gjøre noe med. Ting man kan få hjelp med.
