Hopp til innhold

– Om ikke lenge vil oppdrettsindustrien møte veggen

Er laksen i ferd med å bli som en kylling? Ja, mener forsker Jeppe Kolding, som tror oppdrettsnæringa snart vil stå overfor store utfordringer for å finne mat til laksen.

Skotsk laks.

– Uten marine råstoffer vil laksen aldri bli «sunn» – da kan vi like gjerne spise kylling, hevder forsker Jeppe Kolding.

Foto: Colourbox.no

Verdens behov for sjømat øker, og Verdensbanken venter en dobling av den globale akvakulturproduksjonen fram mot 2030. Atlantisk laks, som Norge er største produsent av, har et stort vekstpotensial. Men videre vekst kan ikke skje før næringa har løst noen sentrale problemstillinger.

Denne gangen snakker vi ikke om lakselus eller rømming. Men om noe så elementært som å skaffe til veie mat til fisken.

Førsteamanuensis Jeppe Kolding ved Universitetet i Bergen er blant kritikerne av dagens måte å skaffe til veie fiskefôr på. Han peker på at den høye andelen vegetabilier i fiskefôret.

– Hvis vi øker denne andelen mer nå, så blir laksen i prinsippet som en kylling, og mister hele sin sunnhet. Da kan vi like gjerne spise kylling og trankapsler isteden, og i prinsippet få i oss det samme, sier han.

Tror oppdrettsindustrien vil møte veggen

For det er gjerne omega-3 vi er ute etter når vi spiser fisk fremfor andre proteinkilder som kylling. Og laksen er avhengig av en viss andel marine råstoffer i fôret, forklarer forskeren.

Førsteamanuensis Jeppe Kolding ved Universitetet i Bergen

Førsteamanuensis Jeppe Kolding ved Universitetet i Bergen mener vi må få tilbake de marine råstoffene i fôret.

Foto: Privat

I dag går derfor 75 prosent av verdens fiskeolje til oppdrett, mens cirka 22 prosent går til direkte humant konsum. Problemet er bare at verdensproduksjonen av fiskemel (se faktaboks) og fiskeoljer nesten er halvert de siste 10 årene. Når Stortinget da vil seksdoble lakseproduksjonen fram mot 2050, er dette et regnestykke som ikke går opp, hevder Kolding.

– Om ikke lenge så vil oppdrettsindustrien møte veggen. Er løsningen å felle mer av Brasils regnskog for å lage mat til laksen? spør forskeren retorisk.

Soya fra Brasil

70 prosent av fôret som oppdrettslaksen vår spiser består nemlig av vegetabilier, der rundt 20 prosent kommer fra soya. Totalt importerte Norge mer enn 900 000 tonn soya i 2013, der det norske forbruket i landbruks- og oppdrettsnæringen lå på om lag 565 000 tonn, ifølge en rapport fra Framtiden i våre hender.

Soyaforbruket i disse næringene beslaglegger et areal på omtrent 200 000 hektar utenfor Norges grenser. Det tilsvarer det samlede arealet til Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Fredrikstad og Drammen.

I rapportens sammendrag kan man lese at vel 80 prosent av soyaen Norge importerer kommer fra Brasil, hvor soyaindustrien er en viktig årsak til avskoging i Amazonas. Soyaekspansjonen bidrar også til økt landkonsentrasjon, og kan gjøre livet vanskeligere for Brasils urbefolkning og småbønder.

Dyring av soya i Brasil

Utsikt over et område som har blitt ryddet av soyabønnedyrkere i Novo Progreso, Para, Brasil.

Foto: ALBERTO CESAR-GREENPEACE / Ap

Sterkt press på landjordas ressurser

En utfordring i så henseende, er at oppdrettsfisken befinner seg så høyt oppe i næringskjeden, at det trengs rundt tre kilo rent protein for å produsere én kilo lakseprotein.

– Når vi da vet at en stor andel av laksefôret er vegetabilsk, legger dette et sterkt press på landjordas ressurser. Det er etter hvert et spørsmål om vi i det hele tatt kan kalle norsk laks for sjømat.

Ikke kan man tilføre mer karbohydrater i fôret heller, påpeker forskeren, fordi laksen ikke kan nyttiggjøre seg av det hvis mengden overstiger 10–15 prosent.

– En viktig problemstilling

Are Kvistad

Are Kvistad i Sjømat Norge sier bruken av fiskeolje til fôr globalt sett en god bærekraftshistorie. I dag går praktisk talt alt til produksjon av menneskemat, og man tar samtidig vare på omega-3 og verdifullt næringsinnhold.

Foto: Sjømat Norge

Kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i Sjømat Norge mener Kolding peker på en viktig problemstilling når det gjelder tilgangen til fôrråvarer, og sier dette er noe både næring og forskningsmiljøer jobber med.

– Det finnes store ressurser fra havet som i dag går til spille eller ikke utnyttes. Et eksempel på dette er utkast av fisk og fiskeslo som i økende grad blir tatt vare på og tatt inn i fôrproduksjonen.

Alt avskjær fra den store sildeindustrien går nå direkte til laksefôrproduksjon og bidrar med viktig omega-3, eksemplifiserer han.

– Et annet eksempel er høsting eller dyrking av tare som er en stor ressurs, blant annet med tanke på proteiner. Målet er å finne fram til fôrråvarer og bærekraftige løsninger for å bidra til å dekke det økte behovet for sjømat.

– Søkt sammenligning

Ifølge Kvistad er det ingen som vet hvor viktig soya blir i fremtiden, og han peker også på at norske fôrprodusenter som leverer fôr til landbruk og havbruk i dag kun kjøper bærekraftig soya.

– Av de 320 millioner tonn soya som produseres globalt hvert år, er to prosent miljøsertifisert. Norsk fôrindustri kjøper 1/6 av dette og handler dermed kun sertifisert soya. Næringen støtter NewYork-erklæringen mot avskoging, og har et bevisst forhold til dette.

– Hva tenker du om sammenligningen med kylling?

– Den er søkt. WHO og FAO har påpekt at det er en mangel på sjømat i verden for å kunne dekke inntaket av omega-3, som WHO har anbefalt. Etter hva jeg vet kan ikke fjørfe erstatte fisk i et sunt balansert kosthold.

Fiskedisk

Det at laksefôr i dag i hovedsak består av mindre marint råstoff henger blant annet sammen med at det er begrenset hvor hardt man kan beskatte ville fiskebestander.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

– Fremdeles en veldig god kilde til omega-3

Forskningsdirektør Bente Torstensen leder fagområdet for fiskeernæring ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), og forteller at man tidligere brukte en større andel marine råstoffer i fôret.

Forskningsdirektør Bente Torstensen hos NIFES

Forskningsdirektør Bente Torstensen hos NIFES.

Foto: NIFES

Men så begynte produksjonen av oppdrettslaks å vokse utover 2000-tallet, og man innså fort at den begrensede tilgangen på fiskemel- og olje ville skape problemer om veksten skulle fortsette. Derfor begynte man å se etter nye protein- og fettkilder til fôret.

Nå er fordelingen av marine og vegetabilske råvarer i fiskefôret omtrent 30/70 (se illustrasjon hos Laksefakta.no).

Konsekvensen av å fôre laks med vegetabilske råvarer, er at innholdet av marine omega-3-fettsyrer går ned. Likevel er laks fortsatt en veldig god kilde til marint omega-3 i kosten, sier Torstensen.

– En porsjon oppdrettslaks fra butikken er nok til å dekke en uke av det anbefalte behovet for omega-3 for et voksent menneske. Av alt vi spiser, vil oppdrettslaksen alltid være en god kilde til omega-3, fordi dette er en fettsyre som laksen selv trenger for å kunne leve.

– Hva tenker du om Koldings sammenligning mellom laks og kylling?

– Proteinet i fôret, uavhengig av hvor fôret kommer fra, så vil proteinet i laksen være det samme. Men fettsyrene i fôret påvirker hvordan fettsyrene i fisken vil være.

– En til faktainformasjon som jeg tenker kan være relevant i forhold til denne saken er at kylling trenger fem kilogram rent protein for å produsere én kilogram kyllingprotein.

Finnes mange muligheter

Hva fett- og proteinkildene skal bli i fremtiden, mener Torstensen er en «hyperaktuell» problemstilling.

– I likhet med kylling, har ikke laks behov for råstoffene – den har behov for næringsstoffene, som kan komme fra ulike fett- og proteinkilder. For fisk er dette så langt løst med vegetabilske råvarer i fôret, der man utnytter planteprotein og planteolje.

Hva som blir fett- og proteinkildene i fremtidens fiskefôr, forskes det mye på hos NIFES.

– Det er mange muligheter, der bare fiskens eget behov for fettsyrer vil sette den magiske nedre grensa for hvor mye marint omega-3 som må tilsettes fôret.

Tror fortsatt akvakultur er løsningen

Kolding ved Universitetet i Bergen er uenig med Torstensen.

– Vi får tre kilogram kylling for hvert kilogram rent protein i fôret, og det er dobbelt så mye som vi får igjen hos laks.

Han er videre klar på at vi må få tilbake de marine råstoffene i fôret.

– Uten marine råstoffer vil laksen aldri bli «sunn» – da kan vi like gjerne spise kylling, fastslår han.

Noe av løsningen kan være å begynne hente ressurser lenger ned i næringskjeden, slik Kolding tidligere har foreslått. Calanus AS er en av aktørene som nå høster på en hoppekreps som heter raudåte, og som nærmer seg et uttak på 1000 tonn i året.

Are Kvistad hos Sjømat Norge svarer at fôrindustrien faktisk tester mulighetene for å dyrke mikroalger og makroalger (tare) som kan gi omega-3-rikt råstoff i store volumer.

– Alger har den spesielle egenskapen at de kan doble sin egenvekt hvert døgn, og det åpner for store perspektiver dersom man klarer å drive storskala dyrking og høsting, sier Kvistad.