Hopp til innhold

– Offentlige ledere bygger hoff rundt seg

Norge ligger dårligst an i Norden på Transparency sin korrupsjonsindeks. Små, gjennomsiktige kommuner og lokalsamfunn med tette bånd er en av årsakene, tror korrupsjonsjeger. – Enkelte offentlige ledere bygger opp nærmest hoff rundt seg, sier Erling Grimstad.

Erling Grimstad

Advokat og korrupsjonsjeger Erling Grimstad, som har mange års erfaring fra Økokrim, tror at korrupsjonssakene som ender med dom bare er toppen av et isfjell.

Foto: Nejad, Arash A. / NTB scanpix

Kommuner slurver med internkontroll som skal avdekke korrupsjon, for å i stedet spare penger. Det sier leder Jørgen Kosmo i Riksrevisjonen.

Halvparten av den korrupsjonen som er avdekt i Norge de siste årene, har vært knyttet til det offentlige.

Men Kosmo sier det er en utfordring å få kommuner til å granske seg selv:

Jørgen Kosmo

Riksrevisor Jørgen Kosmo.

Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

– Det offentlige må selv ta tak i dette for å forbedre internkontrollen sin. Bare slik vil de kunne oppdage misbruk, mislighold eller korrupsjon tidlig i løpet. Å kutte ned på internrevisjon vil være noe av det dummeste en kommune gjør, sier Jørgen Kosmo til NRK.no.

– Bare toppen av isfjellet

Fra 2003 til 2011 har det falt 27 korrupsjonsdommer her til lands. Advokat og korrupsjonsjeger Erling Grimstad, som har mange års erfaring fra Økokrim, tror dette bare er toppen av et isfjell.

– Jeg er helt sikker på det. Blant annet fordi politiet har en begrenset innsats til å behandle slike saker. Det er altfor svak innsats fra de offentlige myndighetene, til å virkelig ta tak i alle de sakene, sier Erling Grimstad.

I straffeloven blir korrupsjon definert som å kreve, motta, eller akseptere et tilbud som gir en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag.

Erling Grimstad

Erling Grimstad.

Foto: NRK

– Den typiske korrupsjonssaken i Norge er at leverandører sender en altfor høy faktura for varer eller tjenester som bare delvis er levert eller ikke er levert i det hele tatt. Så går den merfortjenesten som leverandøren oppnår ved for høy faktura går tilbake til den som har bestilt vare og tjenesten som er returprovisjon elle en kick back til vedkommende som ga bestillingen. Denne provisjonen kan vedkommende bruke til private formål, sier Erling Grimstad.

Næringslivet mer sårbart

Han tror årsaken til at de fleste og mest alvorlige korrupsjonssakene som avdekkes skjer i det offentlige er sammensatt.

– Omdømmet til privat næringsliv er svært avgjørende. Taper de omdømmet mister de kunder og oppdrag, og får ikke rekruttert de beste ansatte. I verste fall kan bedriften måtte avvikle. Derfor har private virksomheter korrupsjon veldig høyt på sitt risikokart, sier Grimstad.

Han mener at eierne i det private næringsliv passer på pengene og investeringene sine på en helt annen måte enn det vi ser i offentlig sektor.

– Det mangler et fokus på eierrollen og eierstyringen i offentlig sektor sammenliknet med privat næringsliv. Dessuten er faktisk næringslivet etter min erfaring mye flinkere til å ha fokus på risikostyring og fokus på kontroll.

Grimstad har opp igjennom årene møtt flere hundre varslere. I tillegg har lang erfaring med såkalt dilemmatrening og etikkopplæring.

Bygger opp egne hoff

– Mitt inntrykk er at enkelte offentlige ledere bygger opp nærmest hoff rundt seg. For noen ansatte er det en forskjell på å være lojal mot virksomheten, og det å være lojal mot lederen. De foretrekker å være lojal mot lederen selv om det er i strid med lojaliteten til virksomhetens målsettinger for å unngå represalier eller negative tilbakemeldinger. Dette kan påvirke deres karrieremuligheter, sier Grimstad.

Denne lojaliteten gjør det vanskelig å avdekke omfanget av korrupsjon i det offentlige.

– Ledere bruker hersketeknikker som gjør at de skaper en status quo-situasjon som alle parter vinner på å opprettholde. Samtidig har de alt å tape på at den oppløses. Når alle har noe å tape, har den en tendens til å fortsette.

Norge ligger dårligst an i Norden på Transparency sin korrupsjonsindeks. Små, gjennomsiktige kommuner og lokalsamfunn med tette bånd er en av årsakene.

– Maktpersoner sitter gjerne i flere ulike roller. En dag er de politisk innvalgt representant, neste dag er de styreleder i en kommunal virksomhet. Mange har fra tre-fem og opp mot 15 relasjoner på forskjellige arenaer som gjør det vanskelig å holde rollene fra hverandre, sier Grimstad.

I slike småsamfunn kan det utvikle seg en kultur hvor man opprettholder det bestående.

– Ingen vil tre ut av rekken, og være den varsleren som sier fra, sier Grimstad

Grimstad mener at selv om kommunene er små er det mulig å unngå korrupsjonsliknende tilstander.

Viktig med utskifting og rullering

– Akkurat som i små virksomheter må man holde de ulike rollene adskilt. I tillegg må man ha gode kontrollsystemer.

Grimstad sier at hyppig politisk utskifting i kommunene motvirker kameraderi og korrupsjon.

– Det er et poeng å ha en viss utskifting i funksjoner. Men det betyr ikke nødvendigvis at man skifte politisk parti. Men man må rullere roller og sørge for at en og samme person ikke sitter og blokkerer en funksjon i lengre tid. Det har vist seg i en rekke saker er det avdekket misligheter ved at man har flyttet en person fra en post til en annen.