– Minken er en tragedie for kysten, og umulig å bli kvitt

Den finske spetsen Luke bjeffer høylytt, og viser at den har fått teften av en villmink.

– Denne karen har krøpet så langt inn i ura at vi må starte opp løvblåseren, sier Olav Inge Edvardsen i Statens Naturoppsyn, som befinner seg i landskapsvernområdet Svellingsflaket mellom Lofoten og Ofoten.

Kollega Geir Heggmo blåser inn i hula hvor villminken har gjemt seg. Lufttrykket gjør at den rømmer ut. Et velrettet revolverskudd venter skapningen, som blir omtalt som «kystens verste lystmorder».

En stram lukt brer seg rundt huleåpningen, og den døde minkkroppen plukkes ut.

– Minken er som et lite stinkdyr. Når den er presset og skremt slipper den ut lukt for at hundene skal miste konsentrasjonen. Det fungerer bare delvis. Vi er såpass drevne at både vi tar dem uansett, sier Edvardsen.

Den døde minken er en yngre hann – sannsynligvis to år gammel.

– Hannminken er nesten dobbelt så stor som tispene. Denne veier om lag 1,3 kilo. Det er minktispene som er mest verdifulle. Det er dem som produserer avkom, så for hver tispe vi tar reduseres bestanden med fem-seks mink i sommer.

Tok over egg- og dunvær

Det er første gang at Statens Naturoppsyn setter inn store ressurser i Nord-Norge for å bli kvitt det skadelige rovdyret. Målet er å utrydde minken fra øyene som ligger i Lødingen og Vågan kommune nord i Nordland.

Svellingsflaket var for lenge siden et egg- og dunvær der ærfugl og andre fuglearter hekket. Men siden 1960-tallet har minken forsynt seg grovt av fugleunger og egg.

Nå hekker ikke ærfuglen her lenger, og bestanden av andre fuglearter er også kraftig redusert. Samtidig ble det observert stadig mer mink i landskapsvernområdet. En dag fikk lokalbefolkninga nok.

– De fikk med seg nasjonalparkstyret, kommunene, grunneiere og nå Statens Naturoppsyn i en kjempeaksjon, sier forvalter Brit Grønmyr i Møysalen Nasjonalpark, som er med Statens naturoppsyn på jakt.

Skal sette ut minkfeller

Håpet er at fuglelivet på Svellingsflaket tar seg opp igjen. Grønmyr vet at det ikke er gjort i en håndvending.

– Vi vil gjenta denne aksjonen om våren før hekking og yngling i 3–5 år framover. Så blir det oppfølging med feller gjennom resten av sesongen for å ta den minken som prøver å vandre inn.

De spesialtrente minkhundene har fått ferten av nok en villmink, som avlives kjapt og effektivt.

Jegerne registrerer kjønn og alder på de døde minkene. Deretter blir de overlatt til Mattilsynet som skal undersøke om de er bærere av sykdom.

Statens Naturoppsyn er overrasket over hvor store mengder mink som befinner seg på et så geografisk lite område.

– Når vi finner mink på de ytterste holmene, tyder det på at det er svært mye mink her, sier Jon Erling Skåtan i Statens Naturoppsyn.

Advarte mot å innføre rovdyr

Villminken er en nordamerikansk rovdyr som ble innført til Norge som pelsdyr i 1927. I tiårene etter vokste pelsdyrnæringa og spredte seg over hele landet. Ifølge vitenskapelig rådgiver Kjetil Bevanger ved Norsk institutt for naturforsking manglet det ikke på advarsler.

– Allerede på 1920-tallet advarte forskere mot å innføre et fremmed rovdyr i norsk natur. Og de fikk rett, sier Bevanger.

Gjennom forrige århundre var det flere rømninger fra pelsdyrfarmene. Ifølge Bevanger finnes det eksempler på at burene ble åpnet og minken sluppet fri, dersom økonomien ble dårlig. Uvær har også ført til at hele minkfarmer har blitt ødelagt og dyrene rømt. Det har også vært tilfeller hvor dyrevernere har brutt seg inn i pelsdyranlegg og sluppet løs dyr.

– Umulig å bli kvitt

– Minken som har kolonisert hele Fastlands-Norge i dag er genetisk svært robust, og nærmest umulig å bli kvitt. Minken er et klassisk eksempel på at å ta inn et rovpattedyr hvor det ikke hører hjemme kan får meget alvorlige følger, sier Kjetil Bevanger.

DNA-undersøkelser fra Sverige viser at rømming fra pelsdyroppdrett fortsatt er et problem.

– Vi vet lite om hvordan dette arter seg i Norge. Men DNA-analyser av mink kan gi svar, sier han.

– En tragedie

Bevanger nøler ikke med å kalle påvirkningen det altetende mårdyret har hatt på norsk natur for en tragedie.

– Minken er en skikkelig effektiv predator som gjør stor skade på fuglelivet. Særlig om våren blir bakkehekkende fuglene utsatt for minkangrep.

Bevanger blir ikke overrasket når han hører at den ukelange jakta i Svellingsflaket i Nordland resulterte i 100 døde minker.

– På 1990-tallet var det mink i hele Norge, bortsett fra på øyer som ligger så langt til havs at minken ikke har klart å ta seg ut dit. Minken er en god svømmer og tar seg lett ut til øyer som ligger mindre enn fem kilometer fra fastlandet.

Det er ikke kjent hvor stor bestanden av mink er i Norge i dag. Årsaken er at det ikke er noen organisert overvåkning eller forskning på utviklingen.

– Det er umulig å si hvor stor bestanden er, men vi snakker store mengder, sier Bevanger.

Jakt ga flere ærfugl

Det er ingen tvil om at jakt på mink har effekt. Minken var nær ved å ta knekken på hele ærfugl-bestanden i verdensarvområdet Vega sør på Helgeland. Men intensiv jakt de siste 15 årene, har ført til en tidobling i bestanden av ærfugl i øyriket.

Miljøvernsjef Roar Høgset hos fylkesmannen i Nordland bekrefter at minken har gjort mye ugagn langs norskekysten.

– Minken er innført av mennesker, og da har vi også et ansvar for fjerne den. Nå pågår det minkfangst i Svellingsflaket, Karlsøyvær, Holmholmen i Rana og Vega for å nevne noen. Det er for å beskytte ikke bare ærfuglen, men også andre arter som skarv og tærne. Denne jakten har pågått noen år, og vi ser at det nytter, sier Høgset.

217 svartelistede arter

Artsdatabanken oppdaterte i 2012 oversiktene over fremmede arter. 217 av de vurderte artene ble funnet å utgjøre høy eller svært høy økologisk risiko, og kvalifiserte derfor til en plass på Norsk svarteliste.

– Minken regnes som versting blant pattedyrene. Den er med andre ord svært uønsket i norsk natur, sier Kjetil Bevanger i NINA.

– Urealistisk mål

Årsaken er at minken har så stor utbredelse i Norge er god tilgang på mat. I tillegg føder den store ungekull og har klart tilpasset så godt som alle naturtyper. Flere europeiske land har forsøkt å utrydde minken – uten hell.

– Man kan klare å redusere bestanden, men det krever enorme ressurser. Dersom man skal lykkes, må man ansette proffe fangstfolk som må gjøre en voldsom innsats over enorme områder, sier Bevanger.

– Send regninga til pelsdyrnæringa

Organisasjonen Dyrevernalliansen er ikke i tvil om hvor regninga for å fjerne minken fra norsk natur bør sendes.

– Det er pelsdyrnæringa som har skyld i at rømt mink gjør skade på fuglelivet langs kysten. Dette er nok et eksempel på en uønsket bieffekt av pelsdyroppdrett. Det er ikke riktig at samfunnet skal betale for pelsdyroppdretternes rikdom, sier hun.

Kommunikasjonssjef Guri Wormdahl i Norges Pelsdyralslag sier at pelsdyrnæringen har strenge rutiner for å forhindre at tam mink slipper ut.

– Det er bemerkelsesverdig at dyrevernsorganisasjonene i Norge legger skylden på oss for rømt mink. Nettopp dyreaktivistene har skyld i store utslipp av mink til norsk natur fordi deres aksjoner har handlet om å slippe dyra ut i naturen.

– Foruten aktivister, er det naturskader og ekstremvær som fører til at enkelte dyr rømmer, men omfanget av denne typen utslipp er betydelig lavere, legger Wormdal til.

100 mink på en uke

En knapp ukes minkfangst på 300 holmer og skjær i naturskjønne omgivelser er over. De fem hundeekvipasjene er fornøyd med innsatsen – og resultatet. 100 mink er fanget inn og avlivet i løpet av noen få dager.

– Det er mer enn vi hadde forventet. Jeg må si det, sier Geir Heggmo som er fagansvarlig i SNO for tiltak mot mink og mårhund i Nordland.

Bare toppen av isfjellet

Hvert år blir det skutt om lag 5.500 villmink i Norge. Norske myndigheter bruker om lag 100.000 kroner i året på organisert fangst i spesielt utvalgte områder som Svellingsflaket, Smøla og flere steder på Sørlandet.

– Dyrene som tas ut utgjør bare en brøkdel av den totale bestanden. Men det finnes lyspunkter. I områder med mye oter, har minkbestanden gått tilbake, sier seniorrådgiver Erik Lund i Miljødirektoratet.

Om det lykkes i å få Svellingsflaket tilbake som det gamle egg- og dunværet det var en gang i tiden vil de neste årene gi svaret på.