På den samiske siidaen i Ersvika utenfor Bodø, får barna lære om samisk kultur og prøvd seg på både lassokasting og reinkjøring. De med samisk blod i årene er stolte over opphavet sitt.
– Jeg kan lese samisk, sier Kristian Langås.
- Les også:
– Mange føler sorg
Astri Dankertsen er samisk, født i Tromsø og vokst opp i Oslo. Hun er en av få her i landet som har forsket på det å være samisk. I sin ferske doktoravhandling skriver hun at mange samer bærer på en kollektiv sorg over tap av språk og identitet, noe som de må forsone seg med.
– Hvis man ikke håndterer dette og klarer å finne måter å akseptere disse tapsopplevelsene, er det også vanskelig å bevare samiske fellesskap for fremtiden, sier Dankertsen.
- Les også:
Bedre i dag
Likevel er det mye bedre å være same i dag enn for 30–40 år siden, til tross for at det ennå finnes diskriminering.
– Jeg tror de fleste som har hatt på seg ei kofte og gått på Karl Johan, har opplevd å bli joika etter. Det er kanskje ikke den mest alvorlige formen for diskriminering, men det er fortsatt en stund igjen før det å være samisk er naturlig for alle, sier forskeren.
Likevel er hun er optimistisk hva angår den oppvoksende slekt. Og da er slike boplasser som i den Ersvika viktige.
– Det er viktig at barn som vokser opp møter samer i dag og får et mer vanlig forhold til det.
