Hopp til innhold

Lisbeth og fire av barna har alle ADHD

Lisbeth Fjell Leithe og fire av hennes egne barn har alle fått diagnosen ADHD. Sykehusene i Nord-Norge ligger langt over landsgjennomsnittet, og stiller 60% flere ADHD-diagnoser.

From InfoDispatcher.SingleFileImporter

For Lisbeth (bak) ble medisin redningen, både for hennes egen del og hennes fire barn som også har fått diagnosen.

Lisbeth Fjell Leithe fikk diagmosen ADHD da hun var 41 år. Nå er det 9 år siden, og siden har fire av hennes egne barn også fått diagnosen.

– Den første store opplevelsen var når det første av barna mine fikk diagnosen og medisin. Da kunne jeg for første gang ha en ordentlig samtale med tenåringen min. Jeg hadde aldri før opplevd det, sier Leithe.

Som barn var jeg ofte med på en lek der vi konkurrerte i å holde lengst i et strømgjerde. Jeg holdt og holdt, og slapp aldri. Når jeg fikk medisin, føltes det som om jeg endelig slapp strømgjerdet. Jeg kunne gå gjennom livet uten hele tiden å ha strøm i kroppen.

Holdes i sjakk av medisin

piller

Hverdagen består i mye piller, det er også en utfordring for familien.

Foto: Øystein Nygård / NRK

Sykdommen holdes i sjakk av medikamentet Ritalin. Nå er det de små pillene som er den største utfordringen for familien.

– Livet med ADHD er slitsomt, også fordi vi bruker medisin. Jeg kjenner veldig på en utilstrekkelighet over det jeg burde ha klart, og jeg føler ikke at kreftene strekker til, sier Lisbeth.

Nå betyr medisinen at hun endelig kan finne en ro og slappe av. For det var ingen selvfølge tidligere.

– Det gjør også at jeg kan delta mye mer normalt i samfunnet, sier hun.

60% over resten av landet

Tor Eikeland

Tor Eikeland i ADHD Norge mener tallene kan tyde på overdiagnostisering.

Foto: ADHD Norge

Leithe er i godt selskap når hun har fått diagnosen. For Nord-Norge er suverent på topp i antallet tilfeller av ADHD som diagnotiseres.

Landsdelen ligger nemlig hele 60% over landsgjennomsnittet, og det kan gjøre de nordlige sykehusene til enten de beste eller verste i klassen. Enten er de flinke til å avdekke, eller så stiller de diagnosen for lett.

– Det sier noe om at helsetilbudet for barn og unge er veldig forskjellig fra landsdel til landsdel og mellom de ulike helseregionene, sier generalsekretær Tor Eikeland i ADHD Norge.

– Kan tyde på overdiagnostisering

Det er anslått av mellom tre og fem prosent av unge opp til 19 år oppfyller kravene til diagnosen.

– Hvis tallene i nord butter opp mot dette taket, kan det tyde på overdiagnostisering. Men det kan også tyde på en underdiagnostisering i resten av landet, sier Eikeland.

For mange med ADHD oppleves det som en stor lettelse å få en diagnose og en forklaring på sin adferd. Tilbake i stua si tenker Lisbeth Fjell Leithe tilbake på den dagen hun fikk diagnosen sin.

– Det var en lettelse, og jeg fikk en forklaring på hvorfor jeg har slitt sånn. Jeg hadde jo klart det meste, men jeg brukte så enormt mye krefter på det, sier hun.