Pasient: – Jeg har fått forsinket diagnose

Slik starter Eirin Høynes Pedersen sin e-post til NRK, hvor hun åpent forteller om hvordan hun ble operert etter funn av livmorhalskreft i en vevsprøve fra livmorhalsen.

For etter at NRK i forrige uke fortalte at Nordlandssykehuset har feiltolket kreftdiagnoser i årevis, har Pasientombudet fått en rekke henvendelser fra kvinner som frykter for feildiagnostisering.

Eirin Høynes Pedersen fra Myre i Vesterålen er en av disse kvinnene. Hennes liv har blitt en kamp mot en langsomt voksende sykdom inne i kroppen, og med fem barn i familien og et barnebarn er det mange hun har lyst til å leve for.

Hennes historie starter i 2006.

Valgte å operere

– Jeg valgte å operere bort livmor og livmorhals. Jeg ble fulgt opp med kvartalsvis og senere halvårlige kontroller de påfølgende seks år, med regelmessige celleprøver, blodprøver og ultralyd. Alle prøver var «friske», og jeg var kreftfri, skriver hun.

I 2010 begynner hun å få smerter nederst i høyre buk, noe som ble forverret av fysisk aktivitet og når hun satt lenge av gangen.

– Dette rapporterte jeg til min gynekolog ved Nordlandssykehuset Vesterålen, som tok prøver jevnlig. Disse ble analysert ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Etter halvannet år med stadig sterkere smerter og ingen utslag på prøvene, ble Pedersen sendt til nye undersøkelser. Denne gang ved et større sykehus.

– Jeg ble operert i høyre bukside; høyre eggstokk, eggleder og noen lymfer, med beskjed om at det kunne dreie seg om enten kreft eller sammenvoksinger. Jeg skulle få beskjed om videre oppfølging. Jeg hørte ingenting og det gikk ytterligere 2-3 måneder med stadig økende smerter og tilsvarende inntak av smertestillende.

• Les også: Nær 700 pasienter har fått erstatning etter forsinket kreftdiagnose

Kunne ikke opereres

Etter en rutinemessig undersøkelse hos gynekolog, ble Pedersen henvist til flere undersøkelser. Her kommer det fram til at hun hadde en saktevoksende livmorhalskrefttype som satt dypt i bukhulen.

– Den hadde blitt så stor at jeg ikke kunne opereres.

Etter 32 strålebehandlinger og seks cellegiftkurer, ble behandlingen så avsluttet i november 2012.

– Ved kontroll viste det seg at kreften ikke var helt borte, men ved stadig nye kontroller viste det seg at den krympet mer og var under kontroll.

• Les også: Nordlandssykehuset får kraftig kritikk i intern rapport

Henvises til CT

Det går noen måneder. Vinter blir til vår, og vår blir til sommer. I juni i fjor, opplever hun på nytt smerter.

– Jeg ble plaget av vage magesmerter. Disse økte i omfang, og i august 2013 fikk jeg utslag av lymfødem (kronisk sykdom som gir hevelse (væskeansamling), journ. anm) i nedre del av buk og høyre ben etter noen dager med hektisk aktivitet.

Pedersen blir henvist til CT ved lokalsykehuset og en større undersøkelse ved et annet sykehus. Det viste seg at kreften hadde spredt seg til alle lymfene som ligger langs hovedpulsåra ved ryggsøylen, og ned til buken.

– Jeg har fått beskjed at på grunn av at spredningen har nådd den størrelsen som den har, og at det infiserte området overlapper det tidligere bestrålte området, så er kreften dessverre ikke kurerbar. Jeg startet cellegift-behandling i desember 2013, og har nå fått fem av i alt seks kurer i denne runde.

• Les også: Forfatter: – Det er en tragedie for de det gjelder

– Skyldes neglisjering

– En av de store konsekvenser - i tillegg til den åpenbare, livstruende - er at jeg etter å ha gått helt og delvis sykemeldt i over ett år, fikk 60% oppsigelse fra min heltidsjobb samme dag som jeg fikk beskjed om at kreften ikke lar seg fjerne.

Hun mener bestemt at situasjonen skyldes neglisjering fra helsevesenets side.

– Jeg mener bestemt at jeg har fått forsinket diagnose på grunn av at mine celleprøver og blodprøver hele tiden har vært «friske», og at min nåværende situasjon skyldes neglisjering, avslutter hun.

• Les også: – Jeg kjente det grøsset i meg da jeg hørte at svar var feiltolket i årevis

– Kan be om å få gransket prøvene på nytt

Medisinsk direktør ved Nordlandssykehust, Barthold Vonen, forteller at Pedersen kan be om å få sine prøver gransket på nytt.

– Jeg er avskåret fra å si noe i forhold til denne pasienthistorien konkret. Det jeg vil si til pasienten er at hun må få be om å få sine prøver re-gransket. Da vil hun i hvert fall få en visshet om det ble gjort en feil den gang.

– Forstår dere at mange kvinner er bekymret?

– Ja, selvfølgelig, etter den offentlige oppmerksomheten som har vært. På den annen side så håper vi også at mange kan slå seg til ro med at vi faktisk har en trygg diagnostikk av livmorhalskreft her i regionen. Det er veldig liten feilprosent, og vi har ingen holdepunkt for at det er høyere feilprosent her enn hos andre screeningenheter.