Hopp til innhold

Mattilsynet: – Ingen fare for miljøgifter i tran

– Produsentene holder seg godt innenfor de grenseverdiene vi har satt, sier spesialinspektør i Mattilsynet, etter at NRK tidligere i dag fortalte om høye nivåer for miljøgifter og tungmetaller i norsk torsk.

Ole-Jørgen Arctander ved Røst Trandamperi i Nordland

SUNT: Ved Røst Trandamperi i Nordland blir 17.000 liter torskelever omgjort til 10.000 liter tran daglig. Daglig leder Ole-Jørgen Arctander (bildet) drikker selv tran hver dag, hele året. Og det kan han fortsette med, for tran er godt innenfor grenseverdiene med tanke på både miljøgifter og tungmetaller, ifølge Mattilsynet.

Foto: Bjørn Tore Pedersen / NRK

Inger Marie Ingdahl, Stabburet

TRYGT: – Vår tran er helt trygg, og det har den vært i mange år, sier kommunikasjonsdirektør Inger Marie F. Ingdahl hos Axellus.

Foto: Pressefoto

– Vår tran er helt trygg, og det har den vært i mange år, sier kommunikasjonsdirektør Inger Marie F. Ingdahl hos Axellus, selskapet som eier Möller’s Tran.

Etter at NRK tidligere i dag fortalte at nivåene for miljøgifter og tungmetaller i torsk som er fisket langs kysten ligger tett opp mot grenseverdiene for hva som er tillatt for lovlig omsetning, har flere tatt kontakt med spørsmål om også tran inneholder miljøgifter.

– Med tanke på torsk har vi gjennomført en stor studie av fisk fra Barentshavet, langs kysten av Norskehavet og i Nordsjøen. Der har vi funnet at nivået av organiske miljøgifter i lever kan være høyt. Da snakker vi særlig om dioksiner og dioksinlignende PCB, fortalte Bente M. Nilsen hos Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning til NRK.

Ingdahl mener de har rutinene på plass.

– Det er ulike nivåer i forhold til de ulike miljøgiftene. Vi er godt innenfor, og vi har et tett samarbeid med Mattilsynet. På den måten sikrer vi at vi har lave verdier.

– Kan dere garantere at produktet er helt fri for miljøgifter?

– Vi har svært strenge krav til oss selv. Men det vil ikke være mulig å gi noen full garanti, fordi de analysemetodene som brukes, ikke kan utelukke miljøgifter helt. Men det vi gjør er å ligge godt innenfor de grenseverdiene som myndighetene har satt.

– Tranen er trygg

Ingdahl forteller at det er en renseprosess i flere trinn som utføres ved Møller’s sin fabrikk i Oslo.

– Vi benytter skrei, eller arktisk torsk, til Møller’s Tran. Og den fanges jo utenfor Lofoten og Vesterålen nå i perioden fra januar til april. Så det er den fisken som kommer inn fra Barentshavet vi bruker. Ved fabrikken vår i Oslo gjennomføres det en skånsom renselsesprosess hvor vi blant annet sjekker for PCB og dioksiner. For oss er det helt avgjørende at tranen er helt trygg før den når forbruker.

Det er klart at dette er viktig for oss, og da spesielt når torskelever er den råvaren som vi tar utgangspunkt i.

Inger Marie F. Ingdahl / Kommunikasjonsdirektør i Axellus

– Er miljøgifter noe dere har fokus på?

– Siden denne utfordringen kom, så har vi hele tiden fulgt problemstillingen opp, både gjennom samarbeid med myndigheter, men også gjennom samarbeid med andre laboratorier for å finne metoder som fjerner miljøgifter. Det er klart at dette er viktig for oss, og da spesielt når torskelever er den råvaren som vi tar utgangspunkt i.

– Holder seg godt innenfor grenseverdiene

Dette underbygges av Mattilsynet, som forteller at de har et godt samarbeid med produsenter av tran i Norge, hvor altså Möller's er den største.

– Produsentene av tran har i mange år registrert den utviklingen vi har hatt i forhold til miljøgifter. Tran er like sunt som den beskrives å være, forteller Birger Willumsen, spesialinspektør hos Mattilsynet i Nordland.

Prosjektleder i Mattilsynet, Birger Willumsen

FØLGER MED: – Produsentene av tran har i mange år registrert den utviklingen vi har hatt i forhold til miljøgifter, sier Birger Willumsen, spesialinspektør hos Mattilsynet i Nordland.

Foto: Torbjørn Brovold / NRK

Han beskriver samarbeidet med norske tranprodusenter som godt.

– Etter at tranen har blitt utvunnet fra lever, så blir den hos produsentene renset for å trekke bort det som måtte være av helseskadelige stoffer. De holder seg godt innenfor de grenseverdiene som vi har satt.

– Må tenke helhetlig

Willumsen fraråder inntak av tran hvis man allerede har et variert kosthold.

– Hvis man har et godt kosthold, og spiser mye fisk, så kan tran være unødvendig. Det å få i seg for mye av de fettløselige vitaminene er ikke bra for kroppen det heller. Man må tenke helhetlig i forhold til kosthold, sier Willumsen.

– Hva kan du si generelt i forhold til nivåer av miljøgifter i mat fra sjøen?

– Hvis vi holder oss til de globale miljøgiftene som kommer langveis fra, så kan det virke som om at det har flatet litt ut. Noen er på vei ned, mens andre er på vei opp.

Selger 1,82 millioner liter i året

Lever hos Røst Trandamperi

Fersk lever brukes for å fremstille fersk tran.

Foto: Bjørn Tore Pedersen / NRK

Og at nordmenn er glade i tran, er det liten tvil om.

Tall fra markeds- og meningsmålingsbyrået AC Nielsen viser at det selges 1,82 millioner flasker trån årlig i året. Av disse står Møller’s Tran for hele 1,8 millioner.

En av landets største leverandører av tran i Norge, er Røst Trandamperi i Nordland. Daglig blir 17.000 liter torskelever omgjort til 10.000 liter tran i damperiet på Øya i Lofoten.

– Vi er lite syke her, så det er en sunn arbeidsplass. Det er trivelig å produsere noe folk vil ha, selv om ikke alle liker tran, smiler trankoker og daglig leder Ole-Jørgen Arctander. Han drikker selv tran hver dag, hele året.

De har holdt på med produksjon av tran siden 2000, som primært foregår på vinterhalvåret.

– Snart 15 sesonger. Tran er en ferskvare, og er rik på omega 3 og flere andre vitaminer, legger han til.

Også Helsedirektoratet anbefaler daglig trandose til alle i Norge fra fire ukers alder og livet ut. Norske myndigheter startet å anbefale tran på 1930-tallet.

Fra gammelt av er det sagt at man skal ta tran hver dag i måneder som har bokstaven R i navnet. Sommermånedene juni, juli og august er dermed tranfrie.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Nordmenn drikker over 1,8 millioner flasker tran i året. Røst Trandamperi er en av de største leverandørene av tran i Norge.

Fire kokekar går samtidig på trandamperiet på Røst. Her kan du se hvordan tranen fremstilles.

Alt råstoff brukes

Leveren blir hentet fra fiskebrukene og pumpet inn i et mottaksmagasin før det kvernes. Derfra går den til kokekarene hvor leveren kokes opp til 96 grader på 15 minutter. Deretter får suppen stå et døgn for å klarne, slik at urenhetene legger seg i bunnen, før tranen tappes ut.

– I år håper vi å produsere mellom 3- og 400.000 liter tran. Det kommer an på hvor mye fisk vi får inn i løpet av den korte sesongen, sier Arctander.

Den delen av leveren som blir igjen kalles grakse. Graksen ble blant annet brukt til smøring under båter i gamle dager. Nå kokes den på nytt for å lage tran.

– Alt nyttiggjøres. Vi varmer opp restene som har 25 prosent fett, og får ut mye av dette, slik at vi ikke har mye utslipp. Fett og protein blir dampet ut og brukes til blant annet dyrefôr.

Råtranen sendes til slutt videre til produsentenes fabrikker for rensing av miljøgifter, får den tappes på flasker og kan kjøpes i butikkene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Råstoffet til Røst trandamperi

Råstoff tas imot på kaia på Røst.

Foto: Bjørn Tore Pedersen / NRK

Fikk smakspris

Rent smaksmessig er tranen omdiskutert, men tro det eller ei – i 2010 fikk norsk tran to stjerner i Superior Taste Award, smakens svar på Michelin-guiden.

Möller’s Tran fikk to stjerner i Superior Taste Award konkurranse for Möller’s Tran naturell og Möller’s Tran tuttifrutti og én stjerne for Möller’s Tran sitron i Brussel.